Brannlilje

Plantebeskrivelse

70-120 cm høy, kraftig, løkplante med en hvit, middels stor, kjegleformet løk med tykke, taklagte, kjøttfulle skjell og rotslående stengler som er flekket og furet. Spredte, mørkegrønne, 8-10 cm lange blad med svarte, yngleknopper (bulbiller) i bladhjørnene.

Rødoransje, opprette, begerformede blomster med svarte prikker, som vender oppover, og som mangler duft. Blomstene sitter 12-15 sammen i toppen av stengelen i en uregelmessig skjerm. Blomsten har 6 blomsterdekkblad og 6 pollenbærere med røde pollenknapper. Blomstring i juni-juli. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Brannlilje er en villig plante som trives på flere slags jord, men best trives den i en veldrenert, næringsrik, men ikke for tørr jord i sol eller halvskygge. Det betyr lite om jorda er litt sur eller basisk. Det er en fordel om andre planter står så nær at det blir skygge på rotsonen.

Lilium bulbiferum tilrås plantet til klimasone H7. Planten kan plantes over store deler av Norge.

Bruksområder

Brannlilje er godt egnet til forvilling i rabatter mellom busker, trær og andre stauder. I Norge er den forvillet mange steder.  

Planting og stell av løken

Løk som er kjøpt legges om våren. Er våren tørr, bør løkbedet vannes om jorda er godt drenert. Siden brannliljen utvikler røtter på stenglene, bør løken legges 15-20 cm dypt og med 15-20 cm mellom løkene. Deling eller omplanting bør foregå på sensommeren eller høsten, etter blomstringen og etter at de har visnet ned. Den kan stå urørt i årevis.

Allergi- og giftfare

Liliumi er en allergivennlig slekt. Opplysninger om helseproblemer ved dyrking av arter innen slekta er ikke kjent. Duftoverfølsomme personer kan reagere på duftende blomster, særlig snittblomster. Siden noen liljer er giftige, bør ikke deler av liljer spises. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Brannlilje kan formeres med yngleknopper og sideløker. Yngelknoppene som dannes i bladhjørnene, kryper ned i bakken straks de faller til jorda. De kan bli til nye blomstrende planter alt etter to-tre år. De svarte yngelknoppene kan også høstes på planten og spres ut på en ønskelig vokseplass, på sammen måten som frø.

Sykdommer

Liljer kan angripes av soppsykdommen gråskimmel (Botrytis), som først danner flekker på bladene og som kan forårsake at planten visner ned. Men som oftest drepes ikke løken. Videre kan snegler og liljebille skade plantene. Det tilrås å plukke bort disse og drepe dem. Kjemisk bekjempelse er uaktuelt i en hage.

Underart

Safranlilje (Lilium bulbiferum ssp. croceum) er en underart av brannlilje, som har eksistert fra 1700-tallet. I høyde og vekst er den svært lik brannlilje, men den har lodne blad og knopper. Blomstene er oransjegule med svarte prikker, og den setter sjelden frø. Den mangler yngleknopper (bulbiller). Både brannlilje og safranlilje inngår i en mengde hybrider (krysninger) som er i handelen. Klimasone H7.