Klematis ‘Jackmanii’

Beskrivelse av Jackman-gruppen i klematis

Jackman-gruppen har som alt nevnt, opphav i Clematis x ‘Jackmanii’ etter de engelske planteskolegartnerne George Jackman (1801-69) og sønnen George Jackman jr. (1837-87).

Sortene blir 2-6 m høye og blomstrer på årsskudd (1-årig ved) fra midten av juli og utover høsten. Blomstene er 12-20 cm brede, som regel med 4 begerblad i fargene rosa, rødt, purpur eller blått. Beskjæring om våren før veksten tar til, og om ønskelig kan sortene skjæres ned til 30-40 cm over bakken.

Sortsbeskrivelse

Clematis ‘Jackmanii’ er en 3-4 m høy, løvfellende busk som klatrer med slyngende bladskaft. Kantete kvister med motsatte knopper og 3-koplete blad. Om høsten felles bladplatene, mens bladstilkene blir sittende igjen.

Fiolettblå, 10-12 cm brede, klokkeformede blomster i juli-september. Rik blomstring. Blomsten mangler kronblad, men består av oftest 5-6 fargete, kronbladlignende begerblad og mange pollenbærere. Frukta er en sammensatt nøttefrukt med lange, sterkt hårete grifler (frøhaler).

Vekstkrav og klimasone

De storblomstrete klematis er kravfulle vekster, som trives best i dyp, godt drenert, næringsrik og kalkrik jord i sol eller halvskygge på en lun plass. Porøs moldjord med naturgjødsel eller godt omdanna kompost er gunstig. Vanning må til i tørre perioder. Det anbefales å plante klematishybridene 10-15 cm dypere enn de har stått i planteskolen, slik at  planten får skygge på rothalsen. Planting bak en annen plante er et smart trekk.

Clematis ‘Jackmanii’ tilrås plantet til klimasone H5-6.

Bruksområder

Clematis egner seg godt til å dekke husvegger, murer, trestammer og pergola, og den dyrkes ofte i fjellhager og på naturtomter. Planteavstand: 2-3 m. Planten må ha støtteverk å klatre i.

Klematis dyrkes i hele Sør-Norge, mest i snørike områder og ellers langs kysten til de beste områder i Troms. Selv om plantene fryser noe tilbake, betyr det lite. De nye skuddene er vekstkraftige og kommer igjen nedenfra.

Allergifare

Clematis er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Sammen med flere andre arter i soleiefamilien, kan klematis ved direkte kontakt være hud- og slimhinneirriterende. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Klematishybridene må skjæres årlig for å blomstre regelmessig. Blomstene sitter på på årsskudd, og regelen er at siste års skudd skjæres sterkt tilbake om våren før veksten tar til, slik at det bare blir igjen stubber med 1, 2 eller 3 par knopper på hvert skudd. Det kan også være behov for å tynne ut noen eldre skudd.

Formering

Klematis formeres med skuddstiklinger (grønnstiklinger) som skjæres i vekstperioden.

Sykdommer og skadedyr

Visnesyke («klematisdøden»), er et kjent fenomen hos klematis. Friske planter visner plutselig og dør uten noen klar årsak. Podede planter er mest utsatt for visnesyke, muligens på grunn av dårlig vanntilførsel til podestedet eller av skadegjørere. Visnesyke er verst i tørre, varme somrer.

Nematoder («ål») på røttene kan hindre vatn- og næringsopptak hos klematis. Nematodene er mikroskopiske rundormer som lager ertestore galler på røttene. Smittede planter visner, og bør fjernes. Nematodene overvintrer i jord, og jorda bør skiftes ut før en ny planting.

Mjøldogg er en sopp som gir et belegg på alle deler av planten. Soppen er verst i tørre, varme somrer. Jevn jordfuktighet reduserer angrepet. Smittet plantemateriale bør fjernes om høsten.