Drueberberis

Berberis prattii

Et synonymt navn er Berberis aggregata var. prattii og perleberberis, som er navnet på Berberis aggregata.. Slektsnavnet Berberis er en latinisert form av den arabiske betegnelsen på frukta – berberys. Artsnavnet aggregata betyr sammentrengt, og viser til blomstene som sitter i tette topper, mens navnet prattii er etter A. E. Pratt, en britisk zoolog. Busken er beskrevet av Camillo Karl Schneider. På svensk heter planten praktberberis, mens det meste vanlige engelske navnet er Berberis prattii.

Familie Berberisfamilien (Berberidaceae)

Hjemsted/Opphav Drueberberis kommer fra Vest-Kina. Den er en varietet av perleberberis (Berberis aggregata).

100-150 cm høy, løvfellende busk med opprett vekst og overhengende greiner, kvasse 3-delte torner og små, lyst gule blomster i opprette klaser og røde bær. Nøysom busk for solrike steder. Klimasone: H4.

Berberis prattii (Drueberberis) Foto: Anne Holter-Hovind, Moseplassen.no

Plantebeskrivelse

100–150 cm høy, løvfellende busk med opprett vekst og overhengende greiner. Gulbrune, kantede kvister med skruestilte knopper og 3-delte, kvasse bladtorner. Gul ved og innerbark. Helrandete, 1,5 – 2 cm lange, smale ovale blad med lys underside. Røde høstfarger. Små, lyst gule blomster i inntil 10 cm lange, løse, opprette klaser i juni-juli. Lyst, røde, doggete bær i store klaser i september-oktober.

Vekstkrav og klimasone

Drueberberis er en nøysom busk som trives best i godt drenert jord på en solrik plass. Den liker bedre noe sur enn kalkholdig jord.

Busken tilrås plantet til klimasone H4.

Bruksområder

Drueberberis er mye brukt i frittstående buskgrupper. Planteavstand i gruppe: 1-2 m. Ugrasarbeid og annet vedlikehold i plantinger med berberis er vanskelig og tidkrevende da det er vanskelig å komme til på grunn av tornene. Tette plantinger er til god hjelp. Fremmer dyre- og fuglelivet.

Allergi- og giftfare

Berberis er ingen trussel for pollenallergikere. Men muntlige rapporter går ut på at rødbladete sorter av høstberberis kan forårsake problemer for astmatikere. Berberis bør ikke plantes i barnemiljøer, på grunn av buskens skarpe og lange torner, og at blad og ved inneholder giftige stoffer. Men alvorlige skader er ikke kjent. Bærene er ufarlige. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Berberis tåler beskjæring, og siden busken blomstrer på årsskudd, bør skjæring skje om våren før veksten tar til. Skjæring av berberis krever tykke klær og hansker. Sår etter tornene kan gi betente sår (giftig ved og blad).

Formering

Busken formeres med skuddstiklinger (grønnstiklinger).