Doggbladlilje ‘Frances Williams’
Hosta sieboldiana ‘Frances Williams’Synonyme navn er dogghosta ‘Frances Williams’ og Hosta glauca. Slektsnavnet Hosta stammer fra den østerrikske lege og botaniker Nikolaus Thomas Host (1761-1834). Artsnavnet sieboldiana stammer fra legen Philipp Franz von Siebold (1796-1866), som var kjenner av Japans flora. Det norske navnet doggbladlilje skyldes at doggdråper samler seg på plantens blad, og at bladene ligner planter i liljefamilien. I Sverige kalles planten daggfunkia og i England brukes ofte navnet Siebold's plantain lily.
70-80 cm høy bladstaude med en kraftig, tett, tueformet vekst, kjøttfulle røtter, store, brede, gråblå blad med en gul bladrand og blekblå blomster. Staslig skyggeplante. Klimasone H6.
Hosta sieboldiana ‘Frances Williams’ (Doggbladlilje ‘Frances Williams’)
Beskrivelse av arten Hosta sieboldiana
60 cm høy, bladfellende staude med tett, kraftig, frodig vekst, kjøttfulle røtter i knipper og grunnstilte, langstilka og buenerva blad. De grågrønne, grunnstilte bladene er brede hjerteformete, sterkt blådoggete og buklete. Bladene kan bli 50 cm lange og inntil 30 cm brede. Bladstilker er like lange som bladet.
Smale, traktforma, lys lilla blomster, som sitter delvis skjult av bladverket. Blomstring i juli-august. Frukta er en hengende, kapsel. Etter avblomstring dannes dekorative frøstander, som blir stående hele vinteren.
Sortsbeskrivelse
Hosta sieboldiana ‘Frances Williams’ er en 70-80 cm høy staude med en kraftig, tett vekst, store, brede, gråblå, blådoggete blad med en marmorert, gul bladrand og blekblå blomster, i juli-august.
Vekstkrav og klimasone
Hosta er lite kravfulle stauder, som trives best i dyp, humus- og næringsrik jord som holder godt på fuktigheta i halvskygge eller skygge. Vokser også godt i leirjord. Sorter med fargevariasjoner i blada trenger mer lys. Plantens bladproduksjon er så stor at lite lys slipper ned til bakken rundt planten, og dermed hindres også ugras i å etablere seg.
Doggbladlilje tilrås plantet til klimasone H6.
Bruksområder
Hosta er verdifulle bladplanter i rabatter, fjellhager, inntil busker og langs nordveggen, ved vatn og som bunndekke. Bregner og andre skyggestauder er gode naboer til Hosta. Planteavstand: 50 cm. Brukes også til snitt (blada). Trenger sjelden omplanting.
Allergi- og giftfare
Hosta er en allergivennlig slekt for allergikere. Opplysninger om helseproblemer i forbindelse med dyrking er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Planten formeres ved deling vår eller høst. Stauden kan også mikroformeres.
