Hagerips (Hvitrips) ‘Gullan’

Ribes 'Gullan'

Slektsnavnet Ribes kommer trolig fra arabisk eller persisk ribas, som betyr med syrlig smak. På svensk brukes navnene vita og röda vinbär, og mens engelske navn er redcurranr eller red currant.

Familie Ripsfamilien (Grossulariaceae)

Hjemsted/Opphav Arten Ribes rubrum er opphav til alle ripssortene som dyrkes i dag. Flere botanikere anser arten som en «samleart» som kan ha oppstått ved en hybridisering mellom villrips (Ribes spicatum), skogrips (Ribes sylvestre) og muligens andre arter. Sorten ‘Gullan’ er en svensk sort.

Middels høy, løvfellende bærbusk med opprett vekst, grålige kvister, store, 3-lappete blad og gulhvite bær i lange klaser. Bæra har en søt og god smak. Nøysom og allergivennlig hagebær. God sort i Nord-Norge. Klimasone: H7.

Plantebeskrivelse

Middels høy, løvfellende bærbusk med opprett vekst og grålige kvister med en tydelig avskallende bark. Egg- eller kjegleformete knopper. Fra knoppene går to nedløpende striper

Store, grunt 3-5 lappete blad med dypt hjerteformet grunn, uten kjertelhår på bladundersiden.

Blomstene er grønnlige og sitter opptil 20 sammen i lange, hengende klaser. Blomstring i mai.

Busken gir en middels avling av gulhvite, middels store, søte bær med god smak. Bæra modner middels tidlig, sist i juli. Høstetida er august.

Vekstkrav og klimasone

Rips er en nøysom busk som klarer seg på flere slags jord, i sol, vind og dyp skygge. Men den trives best på moldholdig, næringsrik, fuktig jord i halvskygge. Busken voksen også i leirholdig jord.

Sorten tilrås plantet til klimasone H7.

Bruksområder

Hagerips ‘Gulla’ dyrkes mest for de søte, velsmakende gulhvite bærene som brukes som spisebær, til matlaging, blant annet til saft, syltetøy og gele. De er også velegnet som vinråstoff. Den er en sort som egner seg til dyrking i Nord-Norge, på grunn av sin herdighet.

Allergifare

Ribes er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Hagerips tåler sterk beskjæring, og bør skjæres ned til 20-25 cm over bakken ved planting. Senere år bør greiner som er 7 – 8 år gamle skjæres bort. Ved å ta bort et par gamle greiner i året vil nye greiner vokse opp etter hvert, og det kan høstes bær årlig av de greinene som står igjen. All beskjæring gjøres om våren før veksten tar til.

Eldre bærbusker (15 – 20 år gamle) kan fornyes ved en hard tilbakeskjæring. Ofte bør hele busken skjæres ned til ca. 30 cm. Beskjær noen busker hvert år.

Formering

Hagerips formeres vegetativt med kvist- eller skuddstiklinger.

Sykdommer

Hagerips ‘Gullan’ er noe utsatt for bladsopper.