Stikkelsbær ‘Invicta’

Ribes uva-crispa 'Invicta'

Et synonymt navn er Ribes uva-crispa var. reclinatum 'Invicta'. Slektsnavnet Ribes kommer trolig fra arabisk eller persisk ribas, som betyr med syrlig smak. Et synonymt navn for arten Ribes uva-crispa er Ribes grossularia. Navnet grossularia er en latinifisering av franske groseille og engelske gooseberry. Artsnavnet uva-crispa kommer av u = drue og crispa = kruset. Det norske navnet skyldes de tornete greinene. På svensk brukes navnet krusbär og i England brukes navnene gooseberry og European gooseberry.

Familie Ripsfamilien (Grossulariaceae)

Hjemsted/Opphav Arten finnes viltvoksende i Nordøst- og Mellom-Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika. I Norge er stikkelsbær naturalisert på Østlandet og langs kysten nord til Alstadhaug i Nordland. I dag er det kun kultivarer (sorter), som er foredlet fram, som finnes i handelen. Sorten ‘Invicta’ regnes om en engelsk sort, og den ble til ved en krysning (hybrid) mellom sortene Kipsake x Resistant x Winhams Industry.

Løvfellende bærbusk med overhengende vekst, greiner med kraftige barktorner og flikete, hårete blad. Saftige, gulgrønne bær med en god sursøt smak. Nøysom og allergivennlig hagebær. Klimasone: H5.

Ribes uva-crispa 'Invicta' (Stikkelsbær 'Invicta) Foto: eplanta.se

Plantebeskrivelse

1 m høy, bred løvfellende busk med overhengende vekst. Kvistene er tornete med 1-5 delte, 1-2 cm lange, rette barktorner, som oftest sitter rett under knoppene. I tillegg finnes mindre torner spredt langs kvistene. Hos stikkelsbær bryter vinterknoppene tidlig. Bladene er 2-6 cm lange, 3-5 fliket, med hjerteformet grunn og ujevn, grov rundtanning. Bladet underside er litt håret. Grønne eller litt rødlige blomster, som enten sitter enkeltvis eller i kortskaftede grupper på opptil 3.

Sorten ‘Invicta’ får store, gulgrønne, saftige, hårete bær med en tydelig blomsterrest i enden av bæret. Bæra har en mild, god, sursøt smak. Sorten blomstrer tidlig (sist i april) og bæra modner i august. Busken gir stor avling.

Vekstkrav og klimasone

Stikkelsbær er en nøysom busk som klarer seg på flere slags jord, i sol, vind og skygge. Men den trives best på moldholdig, næringsrik, godt sandholdig jord i halvskygge.

Sorten tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Stikkelsbær er et en gammelt hagebær, og en stikkelsbærbusk kan gi avling i over 20 år. De spiselige fruktene kan spises rå, eller brukes blant annet til syltetøy, desserter og vinråstoff. Hos oss dyrkes den i småhager.

Allergifare

Ribes er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Stikkelsbær bør skjæres ned til 20-35 cm ved planting. Senere bør stikkelsbær beskjæres årlig om våren, gjerne rett etter blomstring. De eldste greinene fjernes, slik at ¾ av greinene står igjen.

Eldre bærbusker (15 – 20 år gamle), som ofte stagnerer i veksten, kan fornyes ved en kraftig tilbakeskjæring (ned til 40 cm over bakken), på ettervinteren.

Formering

Stikkelsbær formeres vegetativt med kvist- eller skuddstiklinger og ved avlegging. Greiner som legges ned på bakken, slår lett røtter.

Sjukdommer

Sorten ‘Invicta’ er sterk mot sykdommer, blant annet resistent mot mjøldogg.