Strutsevinge
Matteuccia struthiopterisSynonyme navn er Onoclea struthiopteris, Osmunda struthiopteris og Pteretis struthiopteris. lektsnavnet Matteuccia er til ære for C. Matteuucia (1800-1868), en italiensk fysiker. Artsnavnet struthiopteris, er av gresk strutheios, «av en struts» og pteris, bregne. I Sverige heter planten strutbräcken og i England er et vanlig navn ostrich feather fern.
100-150 cm høy, taselig, flerårig bregne med utløpere og to typer blad som danner et høyt «kremmerhus», som også er dekorativt om vinteren. Ingen blomster. Plante for en fuktig og skyggefull plass. Klimasone: H7-8.
Matteuccia struthiopteris, Strusteving) Foto: Rolv Hjelmstad
Plantebeskrivelse
100-150 cm høy, flerårig, staselig bregne som sprer seg med underjordiske utløpere. Opp fra disse vokser det opp store, praktfulle, lysegrønne, kremmerhusformede bladrosetter om våren. Bregnen har to slags blad, grønne, høye, sterile blad, som danner kremmerhusets ytre kant, og mørkegrønne, fertile, sporebærende blad, som sitter i midten. Disse blir raskt brune, men de blir stående som dekorativ vinterpryd. På steder hvor planten trives, danner den tette bestand.
Vekstkrav og klimasone
Strutsevinge er lett å dyrke og den vokser best i humusrik, næringsrik og jevnt fuktig jord på skyggefulle steder. Men den vokser også godt i sol. Planten bør få stå i ro på vokseplassen uten omplanting. På værharde steder bør vokseplassen skjermes noe mot vind. Fjern gamle blad om våren, før planten begynner å vokse.
Bregnen tilrås plantet til klimasone: H7-8.
Bruksområder
Strutsevinge egner seg godt til planting ved vann eller andre fuktige steder, enten alene eller sammen med andre planter med samme krav.
Allergi- og giftfare
Rapporter om helseproblemer forårsaket av strutsevinge ved dyrking, er ikke kjent.
Formering
Strutsevinge formeres om våren med deling eller med fradeling av utløpere.
