Alperips

Ribes alpinum

Slektsnavnet Ribes kommer trolig fra arabisk eller persisk ribas, som betyr med syrlig smak. Artsnavnet alpinum betyr som hører til i fjellet. Planten vokser vill i fjellområder. Det norske navnet har samme opphav. På svensk heter planten måbär, og i England brukes navnene Alpine Currant og Mountain Currant.

Familie Ripsfamilien (Grossulariaceae)

Hjemsted/Opphav Alperips har sin naturlige utbredelse i fjellområder i Nord-Europa og Sibir, hvor den vokser på tørr, steinete, helst kalkrik skogsmark.

1-2 høy, løvfellende busk med opprett, tett vekst, grovtannete, 3-lappete blad og røde bær. Svært nøysom og allergivennlig busk. Klimasone: H7.

Plantebeskrivelse

1-2 m høy, løvfellende busk med opprett, tett vekst. Tynne, grå kvister med skruestilte, spisse, grønnhvite vinterknopper. Særbu plante, hvor hunnplantene lauver ut før hannplantene. Svært tidlig knoppsprett. Grovtannete, 2-5 cm brede, 3-lappete blad hvor midtfliken er lengre enn bred. Mørkegrønn bladoverside og blank underside. Små, grønngule hannblomster i opprette klaser med kjertelhår(mai). Få, røde bær (hunnplanter). Sortene er hannplanter som mangler frukter.

Vekstkrav og klimasone

Alperips er en svært nøysom busk som klarer seg på nesten all slags jord, i sol, vind og dyp skygge. Men den trives best på moldholdig, næringsrik, noe fuktig, litt sur jord, med en pH mellom 5,5 og 7, i halvskygge. Liker ikke tørr jord. Vokser også godt i leirjord.

Busken tilrås plantet til klimasone H7.

Bruksområder

Ribes alpinum er vår vanligste busk til lav klipt hekk (50 – 100 cm høy). Som klipt hekk kan den holdes helt ned på 0,4 meters høyde. Léplante. Busken brukes også i buskgrupper, kantplanting og til underplanting under trær på grunn av sin skyggetoleranse. Planteavstand til hekk: 0,2-0,3 m og i gruppe: 0,8-1,5 m. Busken anbefales også i veganlegg, i en avstand av minst 2 m fra vegbanen, da den tåler mye saltopptak gjennom røttene. God til etablering på næringsfattig jord. Busker med frukter fremmer dyre- og fuglelivet. Utsatt for snøbrekk, noe som vanskeliggjør skjøtselen. Hele plantinger bør har samme kjønn, på grunn av ulik vekst mellom kjønnene. Arten og noen sorter er utsatt for bladfallssopper. Den er viltvoksende i lavlandet i Sør-Norge, opp til Elverum og Sør-Fron. Men alperips blir dyrka i store deler av Sør-Norge, og nordover til og med Troms.

Allergifare

Ribes er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Enkelte arter, for eksempel gullrips, har blomsterduft som duftoverfølsomme personer kan reagere på. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Alperips tåler sterk beskjæring, og kan skjæres helt ned til bakken om nødvendig. Kan skjæres både vår og høst. Hekker krever årlig frisering.

Formering

Alperips kan formeres både med kvist- og skuddstiklinger (grønnstiklinger).

Sorter

Sorter av alperips som dyrkes er ’Hemus’, ’Dima’ og ’Schmidt’. De er like i bygning og vekstkrav, men de to sistnevnte er sterke mot bladfallssopper. Alperips formeres vegetativt med kvist- eller skuddstiklinger.