Duftabelia IDA® E (‘Eplida’)
Abelia mosanensis IDA® E (‘Eplida’)Slektsnavnet Abelia er etter den engelske botanikeren og kirurgen Clarke Abel (1780-1826), som blant annet oppdaget den kinesiske Abelia. Sortsnavnet Ida stammer fra Hesleberg gartneri, Vollen, etter gartnerdatteren som het Ida.
100-150 cm høy, løvfellende busk med overhengende vekst, mørkegrønne, spisse blad og rosa/hvite, velduftende blomster. Flott busk som rådyra ikke liker. Klimasone: H4-5.
Plantebeskrivelse
100-150 cm høy (3 m bred), løvfellende, saktevoksende busk med en noe overhengende vekst, og med motsatte, spisse, mørkegrønne, eggforma, 3-8 cm lange blad. Bladene får bronselilla til røde høstfarger. Vinterskuddene er lysegrå og svært dekorative. Rosa til hvite, klokke- eller rørformete, 1-5 cm lange, velduftende blomster i grupper toppen av greinene. Blomstring i mai-juni. Frukta er en nøtt med et læraktig skall.
Vekstkrav og klimasone
Duftabelia trives best i en kalkrik, jevnt fuktig, men veldrenert jord som består av mold og sand, på en solrik eller halvskygget plass.
Busken tilrås plantet til klimasone H4-5. Siden busken enda er lite prøvd, er det mulig at herdighetssonen er satt for lavt.
Bruksområder
Duftabelia er en flott prydbusk som egner seg godt som en solitærbusk eller til en frittvoksende hekk i hager og parker. NB! Busken er står ikke på menyen hos rådyr og hjort, så denne kan trygt plantes i områder hvor det er et rikt dyreliv.
Allergifare
Det er ikke funnet noen opplysninger om at Abelia forårsaker noen allergireaksjoner i bruk av planten.
Beskjæring
Abelia tåler beskjæring. Eneste beskjæring som trengs er å fjerne døde og skadde greiner, og eventuelt formskjære busken litt. Beskjæringen bør skje sen vinter eller tidlig vår før veksten tar til.
Formering
Abelia kan formeres vegetativt med skuddstiklinger (grønnstiklinger), som skjæres i vekstsesongen.