Høstberberis

Berberis thunbergii

Slektsnavnet Berberis er en latinifisert form av den arabiske betegnelsen på frukta – berberys. Artsnavnet thunbergii er fra den svenske botanikeren Carl Peter Thunberg (1743-1828). Det norske navnet høstberberis viser til høstfargen og fruktene som gir busken stor prydverdi på høsten. På svensk heter planten häckberberis, mens det meste vanlige engelske navnet er Japanese Barberry.

Familie Berberisfamilien (Berberidaceae)

Hjemsted/Opphav Høstberberis kommer fra Japan.

100-150 cm høy busk med opprett vekst, mørkegrønne, glinsende ulikefinnete blad med bladtorner og gule blomster i klaser. Allergivennlig busk for skyggefulle plasser. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Høstberberis (Berberis thunbergii)
Høstberberis (Berberis thunbergii)
Høstberberis (Berberis thunbergii)

Plantebeskrivelse

100–150 cm høy, løvfellende busk med tett, noe utbredt vekst. Brunlige, overhengende, kantete greiner med skruestilte knopper og enkle, kvasse, ca. 1 cm lange bladtorner. Gul ved og innerbark. Helrandete, 1,5 – 2 cm lange, smale ovale blad. God rødgul høstfarge. Små, gule blomster i klaser i mai–juni. Tallrike, skinnende, sterkt røde frukter i september-oktober.

Vekstkrav og klimasone

Høstberberis er en nøysom busk som trives best i noe tørr, mager, godt drenert jord på solrik plass. Den liker bedre litt sur enn kalkholdig jord.

Busken tilrås plantet til klimasone H6.

Bruksområder

Berberis thunbergii egner seg til fri og klipt hekk, buskgrupper og skråninger. Planteavstand i gruppe: 1-1,5 m og til hekk. 0,3-0,5 m. Ugrasarbeid og annet vedlikehold i plantinger med høstberberis er vanskelig og tidkrevende, da det er vanskelig å komme til på grunn av tornene. Tette plantinger er til god hjelp. Busken tåler mye forurensning og byklima. Fremmer dyre- og fuglelivet. Arten dyrkes svært lite i dag, kun sortene. I Norge er den forvillet flere steder langs kysten. Den er vanlig plantet langs kysten til Troms. I fjellbygder og på mer utsatte steder kan den toppfryse noe om vinteren.

Allergi- og giftfare

Berberis er ingen trussel for pollenallergikere. Men muntlige rapporter går ut på at rødbladete sorter av høstberberis kan forårsake problemer for astmatikere. Berberis bør ikke plantes i barnemiljøer, på grunn av buskens skarpe torner, og at blad og ved inneholder giftige stoffer. Men alvorlige skader er ikke kjent. Bærene er ufarlige. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Berberis tåler sterk beskjæring, og siden busken blomstrer på årsskudd, bør skjæring skje om våren før veksten tar til. Beskjæring av berberis krever tykke klær og hansker. Sår etter tornene kan gi betente sår (giftig ved og blad).

Formering

Arten formeres med frø. Gode frøkilder er ‘Nova Wormdal’, som gir ensartede planter og ’Ås’. Sortene formeres med skuddstiklinger (grønnstiklinger).

Utvalgt sort i handelen

Blodberberis ‘Atropurpurea ’- Berberis thunbergii ’Atropurpurea’

1-1,5 m høy, busk med mørkt røde blad. Jevnlig beskjæring gir sterkere rødfarge. Klimasone: H4.