Kristtorn (Kystkristtorn)

Ilex aquifolium

Et synonymt navn er kystkristorn. Slektsnavnet Ilex er et gammelt latinsk navn på steineik (Quercus ilex), som også har alltidgrønne, tannete blad. Artsnavnet aquifolia kommer fra latin acus som betyr nål og folia, som betyr blad, og viser til «blad som stikker». På svensk heter planten tärnek/kristtorn, mens engelske navn er holly, common holly og english holly.

Familie Kristtornfamilien (Aquifoliaceae)

Hjemsted/Opphav Kristtorn er viltvoksende i Sør- og Vest-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. I dag dyrkes en rekke navnesorter som er i handelen.

2-15 m høye, eviggrønne busker eller lite tre (etter sort) med opprett vekst og blanke, tornete blad og røde frukter (hunnplanter). Særbu plante. Allergivennlig plante. Klimasone: H2-3 etter sort.

Ilex aquifolium Kristtorn (Kristtorn)

Plantebeskrivelse

2-15 m høy, alltidgrønn busk eller lite tre med opprett vekst. Særbu plante, det vil si hann- og hunnplanter på hver sine planter. Stammebarken er grå og glatt, og veden er hvit og svært hard. Kvisten er snau og grønn.

Læraktige, 5-10 cm lange, skinnende mørkt grønne, eggformete, grovt tannete og tornete blad, med en lysere midtnerve.

Små, hvite, oftest enkjønnete blomster med 4 kronlapper i mai-juni. Blomstene sitter i små kvaster i bladhjørnene på fjorårsskudd. Både hunn- og hannblomster har nektar. Røde, blanke bær med 2-10 frø i oktober-desember.

Vekstkrav og klimasone

Kristtorn en trives best i godt drenert, porøs, humusrik jord på en skyggefull plass.

Busken tilrås plantet til klimasone H2-3, alt etter sort.

Bruksområder

Kkristtorn egner seg i buskrabatter og på naturtomter. Enkelte sorter brukes også som fri hekk. Planteavstand i gruppe: 2-3 m og til hekk: 0,3-0,5 m. Greiner av kristtorn er populære til juledekorasjoner. Planten tåler mye forurensning og trives godt i bymiljø. I Norge finner vi kristtorn fra Tvedestrand i Aust-Agder til Smøla i Møre og Romsdal, men den er vanligst i Ryfylke og deler av Hordaland.

Allergi- og giftfare

Ilex er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Allergier av kristtorn er ikke kjent. De røde bærene, som har vond smak, er svært giftige og de kan utgjøre en alvorlig forgiftningsrisiko for småbarn. Hannbusker kan velges da kristtorn er særbu.

Beskjæring

Kristtorn tåler beskjæring, men den trenger ikke beskjæres årlig. Beskjæring bør skje like ette blomstring.

Formering

Kristorn formeres vegetativt med skuddstiklinger (grønnstiklinger).

Sorter av kristtorn

Arboretet på Milde ved Bergen har valgt ut 5 sorter av kristtorn som er vanlig dyrket hos oss, nemlig I. a. ‘Mildegave’, I. a. ‘Mildegull’, I. a. ‘Mildebrann’, I. a. ‘Mildegubbe’ og I. a. ‘Mildeglede’. Av utenlandske sorter som dyrkes i Norge kan nevnes I. a. ‘Alaska’ og I. a. ‘Pyramidalis’. Alle de nevnte sorter beskrives hver for seg i Planteportalen.no.