Laurbærhegg

Prunus laurocerasus

Et synonymt navn er storbladet laurbærhegg. Prunus laurocerasus utgjør laurbærheggegruppen i steinfruktslekta. Slektsnavnet Prunus er et gammelt latinsk navn på planten. Artsnavnet laurocerasus stammer fra de gamle slektsnavnene Laurus (laurbær) og Cerasus (kirsebær), og viser til likheten med begge slektene. På svensk heter planten lagerhägg, mens den i England kalles Cherry-laurel eller Laurel Cherry.

Familie Rosefamilien (Rosaceae)

Hjemsted/Opphav Laurbærhegg har sin naturlige utbredelse i Sørøst-Europa, Lilleasia til Nord-Iran, hvor den vokser som undervegetasjon i skyggefulle, fuktige lauvskoger. Arten dyrkes ikke hos oss, men flere sorter dyrkes og er i handelen.

0,5-2 m høy, alltidgrønn busk med opprett vekst og hvite blomster i opprette klaser. Busk for skyggefulle plasser i kyststrøk på Vestlandet. Klimasone: H3 og H4 ved kysten.

Laurbærhegg (Prunus laurocerasus)
Laurbærhegg (Prunus laurocerasus)
Laurbærhegg (Prunus laurocerasus)
Laurbærhegg 'Etna' (Prunus laurocerasus 'Etna') Foto Hege Klingsheim Folkvord.

Plantebeskrivelse

0,5–2 m høy, alltidgrønn busk med tett, opprett bred vekst. (NB. høyere sorter finnes). Glatte, grønne kvister med skruestilte knopper. Alltidgrønne, avlange, læraktige, glatte, stive, 5-15 cm lange blad. Bladoversiden er mørkegrønn, mens undersiden er lysere. Tallrike, små, hvite blomster i opprette klaser i mai – juni. Mørkt røde til svarte steinfrukter i september – oktober.

Vekstkrav og klimasone

Laurbærhegg trives best på skyggefull plass på nordsider eller under trær i jevnt fuktig, kalkfri jord (pH 4-6). Busken vokser også på solrik plass, men overvintringen er sikrest på skyggefull plass, særlig i snøfattige områder.

Busken tilrås plantet til klimasone H3 i innlandet og H4 ved kysten.

Bruksområder

Prunus laurocerasus brukes mest ved inngangspartier, i fjellhager, til hekk og i buskgrupper, ofte sammen med andre alltidgrønne planter som buksbom, kristtorn, rododendron og lave nåletrær. Planteavstand i gruppe: 2-3 m. Busken tåler forurensninger og trives i bymiljø på grunn av bladets tykke, glatte overhud. Bladene er også populære i dekorasjoner. Hos oss plantes den mest i kyst- og fjordstrøk opp til Trøndelag.

Allergi- og giftfare

Opplysninger om helseproblemer ved dyrking er ikke kjent. Fruktene, og spesielt frøene, kan imidlertid forvolde alvorlige forgiftninger, men de modnes normalt ikke i Norge. Bladene er også giftige, men de brukes ikke til mat. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Laurbærhegg kan fryse tilbake enkelte vintrer, og frostskadde greiner må skjæres tilbake til friske knopper. Den skyter villig etter skjæring, og veksten vil bli tettere.

Formering

Laurbærhegg formeres vegetativt med skuddstiklinger (grønnstiklinger), som skjæres i vekstsesongen.

Utvalgte sorter

**Laurbærhegg ‘Etna’ – Prunus laurocerasus ‘Etna’.**

1-1,5 m høy, opprett busk med tett vekst. Brukes som hekk. Mest brukt i Rogaland og Hordaland. Klimasone: H3 og H4 ved kysten.

Laurbærhegg ‘Otto Luyken’ – Prunus laurocerasus ‘Otto Luyken’.

0,5-2 m høy busk med lav, tett vekst og opprette greiner. Tysk utvalg. Klimasone: H3 og H4 ved kysten.

Laurbærhegg ‘Schipkaensis’ – Prunus laurocerasus ‘Schipkaensis’.

0,5-1,5 m høy busk med tett vaseform. Klimasone: H3 og H4 ved kysten.