Perleberberis

Berberis aggregata

Slektsnavnet Berberis er en latinisert form av den arabiske betegnelsen på frukta – berberys. Artsnavnet aggregata betyr sammentrengt, og viser til blomstene som sitter i tette topper. I Sverige heter planten pärlberberis, mens et vanlig engelsk navn er clustered barberry.

Familie Berberisfamilien (Berberidaceae)

Hjemsted/Opphav Perleberberis er viltvoksende i vestlige områder av Kina.

1-1,5 m høy, løvfellende busk med opprett vekst og overhengende greiner, kvasse 3-delte torner og små, lyst gule blomster i klaser og røde bær. Røde høstfarger. Nøysom busk for solrike steder. Klimasone: H4.

Berberis aggregata (Perleberberis)

Plantebeskrivelse

1–1,5 m høy, løvfellende busk med opprett vekst og overhengende greiner. Gråbrune, tynne, kantete kvister med 3-delte, kvasse, 1,5-2 cm lange torner. Tornene er omdanna blad. Gul ved og innerbark.

Skruestilte, grønne, 2-3 cm lange, omvendt eggformete, helrandete blad med spredte torner langs kanten. Røde høstfarger.

Lysegule, 6 mm brede, klokkeformete, regelmessige, undersittende blomster i korte, runde klaser i mai-juni. Runde, røde bærfrukter med blålig dogg i august-september.

Vekstkrav og klimasone

Perleberberis er en nøysom busk som trives best i godt drenert, nøytral eller svakt sur (pH5,5-7), sandblandet moldjord på en solrik plass.

Berberis aggregata tilrås plantet til klimasone H4.

Bruksområder

Perleberberis er en vakker frittstående busk, men den plantes ofte i buskgrupper. Planteavstand i gruppe: 1-1,5 m. Ugrasarbeid og annet vedlikehold i plantinger med berberis er vanskelig og tidkrevende da det er vanskelig å komme til på grunn av tornene. Tette plantinger og duk under plantene, er til god hjelp. Busken er en honningplante, som fremmer dyre- og fuglelivet.

Allergi- og giftfare

Berberis er ingen trussel for pollenallergikere. Berberis bør ikke plantes i barnemiljøer, på grunn av buskens skarpe og lange torner, og at blad og ved inneholder svakt giftige stoffer. Men alvorlige skader er ikke kjent. Bærene er ufarlige. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Berberis tåler beskjæring, og siden busken blomstrer på årsskudd, bør beskjæring skje om våren før veksten tar til. Skjæring av berberis krever tykke klær og hansker. Sår etter tornene kan gi betente sår (svakt giftig ved og blad).

Formering

Berberis formeres med skuddstiklinger (grønnstiklinger).