
Parkrododendron ‘Grandiflorum’
Rhododendron catawbiense ‘Grandiflorum’Et synonymt navn er alperose ‘Grandiflorum’. Tidligere ble alltidgrønne rododendron kalt alperoser. I dag er rododendron en felles betegnelse for alle arter og sorter av Rhododendron. Slektsnavnet Rhododendron er gresk, og er satt sammen av ordene rhodon som betyr rød, rose og dendron, som betyr tre. Navnet catawbiense er etter elva Catawba i North Carolina i USA (1809), mens sortsnavnet ‘Grandiflorum’ betyr storblomstret. I Sverige blir planten kalt parkrododendron catawbiense ‘Grandiflorum’, mens engelsktalende navn er Catawba rhododendron og Catawba rosebay.
2-3 m høy, alltidgrønn, høy busk med bred frodig vekst, friskt blankt bladverk og store, fiolette, traktformete blomster i klaser. Allergivennlig busk som liker sur jord og noe skygge. Klimasone: H5.
Plantebeskrivelse
2–3 m høy, alltidgrønn busk med bred, kraftig vekst. Kvistene er glatte, nesten runde, med skruestilte knopper og en stor endeknopp. Store, ovale, blanke, tykke, læraktige, helrandete blad med en snau bladunderside. Stilkete, fiolette, traktformete, 4-6 cm brede blomster, som sitter 15-19 sammen i endestilte, skjermlignende klaser i juni. Praktfull blomstring. Kapselfrukter i september-oktober.
Vekstkrav og klimasone
Rhododendron trives best i en moldrik, sur, jevnt fuktig, men godt drenert jord på en plass med halvskygge eller skygge, og i lé for vind. En pH- verdi på 4-6 er ideelt. Men jorda trenger ikke å være myrjord. En sandholdig jord, blandet med løvjord og gjerne noe leir, er en god rododendronjord. Jord fra skogbunnen under trær er gjerne sur. Ren veksttorv bør ikke brukes til rododendron da den inneholder for mye kalk. Selv om rododendron som viltvoksende tradisjonelt vokser i halvskygge under annen vegetasjon, så tåler den å stå i sol på de fleste steder i landet vårt.
Klorfattig fullgjødsel egner seg godt til rododendron. 50-70 g klorfattig fullgjødsel per kvadratmeter hver vår, er vanligvis tilstrekkelig til vekst og blomstring. Gjødselslag med kalk bør unngås. Kostbar rododendrongjødsel som er i handelen, gir ikke bedre vekst enn den nevnte fullgjødsel.
Busken tilrås plantet til klimasone H5.
Bruksområder
Rododendron brukes både i hager, parker, skråninger og fjellhager, både som frittstående og i grupper. Sorten tåler også å stå i en nordvegg. Planteavstand: 2 m. På steder med barfrost kan det bli nødvendig å dekke til planten om vinteren for å hindre uttørking som kan forårsake sviskader på bladverket. Dekkmaterialet kan være bar, strie, etc. For ytterligere å sikre overvintringa kan jorda dekkes med organisk materiale for å hindre dyp tele. Rododendron tåler godt omplanting og flytting, men omplanting bør unngås mens blomstringen pågår. I Norge plantes den både langs kysten og litt innover i landet.
Allergi- og giftfare
Rhododendron er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Men duftende blomster som tas inn som avskårne, kan gi personer med duftoverfølsomhet problemer. Hele planten inneholder giftstoffer. Hvis barn smaker på rododendron kan de få vondt i magen, bli kvalm, kaste opp eller få diaré. Fjern eventuelle planterester fra munnen, og gi barnet noe å drikke. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Rododendron trenger normalt ingen beskjæring. Sterk nedskjæring av hele planten gir fornyelse og lav god forgreining. Men det går noen år før buskene igjen blir frodig og setter blomster som før. Etter blomstring bør frøstandene fjernes ved at de brytes av. Dermed unngår planten å bruke næring og energi på å utvikle frø, og veksten og blomstringa blir bedre.
Formering
Sorten formeres vegetativt med skuddstiklinger (grønnstiklinger) eller ved avlegging.