Brekkavier
Salix 'Brekkavier'Navnet er en fornorskning av det islandske navnet , som betyr «bakkevier». Slektsnavnet Salix er det gamle latinske navnet på slekta, som betyr raskt opprettvoksende. Sortsnavnet stammer fra islandske ‘Brekkavidur’.
2-4 m høy vier med bred vekst, tykke skudd og brede, glinsende, mørkt grønne blad. Klimasone: H6 i innlandet og H7 langs kysten.
Plantebeskrivelse
2-4 m høy, løvfellende vier med tett, opprett, bred vekst og grågrønne kvister. Kraftige årsskudd med glatt, lysegrønn bark, som mørkner utover sesongen. Skruestilte, 3-5 cm lange, brede, blanke, mørkegrønne blad med furet en bladplate. Gule høstfarger. Fruktene er kapsler med ullhårete frø (gåsunger) i juni-juli.
Vekstkrav og klimasone
Brekkavier er en nøysom, vindsterk busk som tåler saltholdig luft og som har små krav til jorda. Busken vokser godt i svakt sur jord med en pH mellom 5,5 og 7. Busken vokser også godt i mager sandjord. Den tåler mye skygge.
Busken tilrås plantet til klimasone H6 i innlandet og H7 ved kysten.
Bruksområder
Brekkavier egner seg i rabatter, vegskråninger, til klipte hekker og til lèskjerming og den tåler sjørokk. Planteavstand i grupper: 2-3 m og til hekk: 0,3-0,5 m. Planten er verdifull for bier.
Allergifare
Salix medfører liten risiko for pollenallergi utendørs, kun 10-20 % av allergikere reagerer på Salix (vier). Men allergikere bør unngå rom med blomstrende kvister (gåsunger eller kattlabber) innendørs. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Brekkavier tåler beskjæring godt, og derfor er den aktuell der snøbrøyting og sikt krever regelmessig tilbakeskjæring. Beskjæring kan med fordel gjøres om våren før veksten tar til.
Formering
Brekkavier formeres vegetativt med kvist- eller skuddstiklinger. Kviststiklinger mangler blad (skjæres utenom vekstsesongen), mens skuddstiklinger har blad, og skjæres i vekssesongen.
Sykdommer
Busken er noe utsatt for svartlus på bladene.