Mattesvingel (Bjørnesvingel)
Festuca gautieriSynonyme navn er Festuca scoparia og Festuca ursina. Slektsnavnet Festuca, er lat. for strå. Scoparia betyr kvastlignende og ursina, kommer av ursus, bjørn. Planten ligner bjørneragg. Også i Sverige heter planten björnsvingel og i England brukes navnene spiky fescue og bearskin fescue.
15-30 cm høyt, flerårig, tue- eller teppedannende prydgras med smaragdgrønne, tynne blad og smale blomstertopper. Egner seg godt i fjellhagen. Klimasone:H5.
Plantebeskrivelse
15-30 cm høyt, flerårig gras som danner smaragdgrønne tuer eller tepper av trådaktige blader. Smale blomstertopper i juni-juli. Frukta er ei nøtt.
Vekstkrav og klimasone
Bjørnesvingel trives best i en drenert, men jevnt fuktig, mager, godt sandblandet jord på skyggefulle steder i halvskygge. På solrike steder kan det fort bli for tørt og planten blir brun i midten. Planten bør omplantes hver 3. eller 4. år for å beholde friskheten.
Bjørnesvingel tilrås plantet til klimasone H5.
Bruksområder
Bjørnesvingel egner seg godt til bruk inntil steiner, på fjell og klipper, ved trapper og i fjellhager.
Allergifare
Festuca (svingel) har en relativt høy pollenproduksjon. Blomstrende gras er en av de vanligste årsakene til pollenallergi i Norge. Grasarter som produserer mye pollen bør derfor ikke plantes nær skoler, lekeplasser og andre steder der pollenallergikere kan forventes å oppholde seg over lengre tid.
Formering
Bjørnesvingel formeres med deling vår eller sensommer.
