Sauesvingel
Festuca ovinaSynonyme navn er vanlig sauesingel, fåresvingel, bakkesvingel, og Festuca ovina ssp. ovina, Festuca vulgaris og Festuca ovina ssp. vulgaris. Slektsnavnet Festuca er et latinsk navn på gresstrå (Varro, d. 27 f.Kr.). Artsnavnet ovina betyr som tilhører sauene. På svensk heter planten fåresvingel. Det mest brukte engelske navn er Sheep Fescue.
30 cm høyt, flerårig, tuedannende gras med trådsmale, korte, ru blad. Nøysomt gras som trives i tørr, litt sur og næringsfattig jord. Velegnet gras for tørre, ekstensive areal som veiskråninger, massetak, torvtak og i grasbakker med steril undergrunnsjord. Klimasone:H6-8, etter sort.
Sauesvingel (Festuca ovina ssp. ovina) Foto: Rolv Hjelmstad
Plantebeskrivelse
30 cm høyt, flerårig, gras som vokser i tette tuer. Ru, trådsmale, korte blad. Blada er sammenrullet i en åpen, lysegrå bladslire. Tynne strå. Flerblomstrete småaks i juni. Spisse agner, og ytteragnene er mye kortere enn småakset. Inneragn med 1 mm lang snerp. Korte, stive frøstander. Sauesvingel har ikke krypende skudd.
Vekstkrav og klimasone
Sauesvingel er et nøysomt gras som trives best på tørr, litt sur og næringsfattig jord. Graset er tørkesterkt og skyggetålende.
Sauesvingel tilrås plantet til klimasone H6-8, alt etter sort.
Bruk
Sauesvingel egner seg godt på tørre, ekstensive areal, som vegskråninger, massetak, torvtak og i grasbakker med steril undergrunnsjord. Sammen med engkvein har den en farge som ligner den naturlige vegetasjonen. Derfor nyttes den også som markdekkevekst i trebeplantninger. Den tåler ikke regelmessig klipping. Men dersom den klippes må klippehøyden være over 30 mm. Dette, sammen med at den danner tuer, gjør at den er et dårlig plengras.
Allergifare
Graset danner pollen, og graspollen er en såkalt «versting» for pollenallergikere.
Formering
Sauesvingel spirer i løpet av 10 til 14 dager og etableringsprosenten er god (30-40 %). Frøene er middels store (ca. 2 mill. frø pr. kg). Tusenfrøvekta er om lag 0,5 gram. Skuddtettheten er middels høg, 3-6 skudd pr. cm2. Siden sauesvingel etablerer seg langsomt, bør den ikke såes i reinbestand. Det er praktisk å blande den med rasktvoksende arter, som f.eks. rødsvingel. For å sikre god etablering før vinteren, bør den sås tidlig i bratte skråninger på grunn av fare for erosjon.
