Stivsvingel
Festuca trachyphyllaSynonyme navn på planten er Festuca brevipila, Festuca ovina var. duriuscula, Festuca duriscula auct. Non og Festuca stricta ssp. trachyphylla. Artsnavnet trachyphylla betyr med ru blad. Duriscula betyr nokså hard (skuddene), mens ovina betyr som tilhører sauene (beitegras). I Sverige heter planten hårdsvingel og det engelske navnet er hard fescue.
30 cm høyt, flerårig, tuedannende gras med stive, lysegrå skudd og grågrønne blad. Velegnet gras for ekstensive grasbakker og veiskråninger. Trives best på næringsfattig, sandholdig jord. Tåler mye skygge. Klimasone:H6.
Stivsvingel (Festuca trachyphylla)
Plantebeskrivelse
30 cm høy, flerårig, tuedannende grasart med stive, lysgrå skudd og stive, grågrønne blad. Småaksene sitter i en mørkegrønn eller litt fiolett, ca. 5 cm lang topp. Inneragnen er 5 mm lang med en 1-2 mm lang snerpe.
Vekstkrav og klimasone
Stivsvingel trives best på mager og lett jord, og den tåler mye skygge. Graset er tørkesterkt, men dessverre angripes det lett av soppsjukdommer.
Stivsvingel tilrås plantet til klimasone H6.
Bruk
Stivsvingel har stort sett samme bruksegenskaper som sauesvingel, og den anbefales kun til ekstensiv grasbakke og i vegskråninger. Stivsvingel kan klippes, men klippehøyden bør være over 30 mm.
Allergifare
Graset danner pollen, og graspollen er en såkalt «versting» for pollenallergikere.
Formering
Stivsvingel formes med frø som spirer i løpet av 2 uker. Den etablerer seg langsomt, og bør ikke såes i reinbestand. Tusenfrøvekta er om lag 0,9 gram.
