Tunrapp

Utbredelse i Norge

I Norge er den vinterettårige, tuedannende typen mest vanlig. Den vokser i hele landet i tun, hager og langs veier, og opp til 1400 meter over havet på Hardangervidda.

Plantebeskrivelse

Ettårig tunrapp er et 15 cm høyt, tuedannende gras med korte, lysegrønne, rynkete blad som smalner mot spissen. Spissen har en båtformet kjøl, som er typisk for rapp. Slirehinna er lang og bladet er brettet i slira. Gulgrønne småaks, 5 mm lange. Smale ytteragner og grønn eller rødfarget inneragn. Blomstrer hele sommeren og høsten. Graset har et dårlig rotsystem som går kun 2-5 cm dypt, noe som gir grastepper med dårlig armering.

Vekstkrav og klimasone

Tunrapp foretrekker fuktige, næringsrike områder med pH mellom 5,5 og 6,5, og den trives godt på skyggefulle arealer. Graset tåler normalt ikke temperaturer under – 3°C og toleransen for snø og isdekke er meget dårlig. Tunrapp angripes svært lett av soppsjukdommer.

Bruk

I de fleste grøntanlegg blir den betraktet som ugras. Tunrapp kommer inn i alle åpne områder der andre grasarter har vanskelig for å etablere seg. Arten har blitt brukt noe på golfgreener og tennisbaner, fordi den tåler svært lav klippehøyde (3 til 5 mm). Den har stor skuddtetthet, 3-6 skudd per cm².

Allergifare

Graset danner pollen, og graspollen er en såkalt «versting» for pollenallergikere.

Frøsåing

Tunrapp formerer seg med frø gjennom hele vekstsesongen og har mange generasjoner pr. år. Frøene er svært små (6 mill. / kg frø). Tunrapp spirer i løpet av 4 til 7 dager. Arten såes normalt ikke, men såmengder på ca 1 kg pr. 100m² kan nyttes. Tusenfrøvekta varierer mellom 0,15 og 0,3 gram.