Alpeklematis ‘Cyanea’

Clematis alpina ‘Cyanea’

Synonyme navn på arten er Clematis alpina ssp. alpina og Atragene alpina. Slektsnavnet Clematis kommer av gresk klema, som betyr ranke, og som viser til stenglenes slyngende voksemåte. Artsnavnet alpina betyr som vokser i fjellet, og som viser til at busken kommer fra alpine områder. Arten tilhører Atragene-gruppen innen klematis, som består av robuste, småblomstrete klematis. Også i Sverige heter planten alpeklematis, mens den i England kalles Alpine Clematis.

Familie Soleiefamilien (Ranunculaceae)

Hjemsted/Opphav Alpeklematis hører naturlig heime i Mellom- og Sør-Europa, inntil de nordøstlige deler av Asia, hvor den vokser i fjellområder. Et omfattende foredlingsarbeid har fått fram flere nye navnesorter (hybrider) med nye farger i blomsten. En av disse er sorten ‘Cyanea’, som er en svensk sort og E-plante. Sorten er foredlet fram av Magnus Johnson. Foreldreplanter er alpeklematis og kronklematis.

2,5-3 m høy, løvfellende, skyggetålende klatreplante som klatrer med slyngende bladskaft. 3-kopla blad med 2-3 flikete småblad, store mellomblå blomster med lyse kanter, og sølvhårete frukter. Klimasone: H6-7.

Clematis alpina 'Cyanea'

Beskrivelse av Atragene-gruppen

Nanvet Atragene er et eldgammelt gresk navn på en klematis (usikkert hvilken), som stammer fra filosofen Theophrastus (død 322 f.Kr.), som en gang gjorde opp ild med veden til «athragene».

Gruppen er et samlenavn for klematisarter og -sorter som er etter utvalg og/eller hybrider fra planter som tilhører den botaniske seksjonen Atragene. Mange arter har vært med i foredlingen av klematissortene, men de viktigste foreldreartene til sortene i denne gruppen er Clematis alpina (alpeklematis), Clematis koreana (koreansk klematis), Clematis macropetala (kronklematis), Clematis sibirica (sibirisk klematis) og Clematis chilisanensis (pagodeklematis).

Klematis som tilhører gruppen Atragene har blomster som er klokkeformede, enkle eller fylte, og sortene blomstrer om våren og forsommeren, på fjorårets skudd, ofte med svak gjenoppblomstring på sensommeren. Etter blomstring kommer dekorative, sølvfargede frøkapsler. De vokser godt under alle forhold, fra sol til skygge, og sortene har en god herdighet. Beskjæringen er svært sparsom hos sortene.

Beskrivelse av arten Clematis alpina

3 – 5 m høy, løvfellende klatreplante som klatrer med slyngende bladskaft, som blir sittende igjen etter bladfall. Kantet kvist med motsatte knopper. Men planten kan også krype utover på bakken og danne en liten busk. Vokser langsomt de første årene, men kraftigere etter hvert. 3-koplete blad med 2-3 flikete småblad. Egg-lansettformete, 3–5 cm lange, grove, uregelmessig tannete småblad som nesten er sittende. Små, blåfiolette, nikkende, klokkeformete blomster i mai-juni. Blomstene, som sitter på fjorårets skudd, består av 4 fargete begerblad. Sølvhårete nøttefruker i bustete hoder i september-oktober.

Sortsbeskrivelse

Clematis alpina ‘Cyanea’ («Blue Tapers») er en 2,5-3 m høy, løvfellende klatreplante som klatrer med slyngende bladskaft. Store, mellomblå, klokkeformete blomster med lyse kanter, i mai-juni. 3-kopla, mørkegrønne blad som består av 2-3 flikete, lansettformete, grovt uregelmessige tannete småblad. Sølvhårete nøttefrukter i hoder i september-oktober.

Vekstkrav og klimasone

Alpeklematis er ei nøysom og villig plante som har små krav til jord og vokseplass, men den trives aller best i kalkholdig, næringsrik og jevnt fuktig jord. Jorda må være godt drenert. Selv om den tåler mye skygge, så blomstrer den best (men kortvarig) på solrik vokseplass.

Arten av Clematis alpina ‘Cyanea’ tilrås plantet til klimasone H6-7.

Bruksområder

Clematis alpina egner seg godt til å dekke husvegger, murer, trestammer og pergola, og den dyrkes ofte i fjellhager og på naturtomter. Frodig plante, også på en nordvendt vegg. Planteavstand: 2-4 m. Planten må ha støtteverk å klatre etter. I Norge dyrkes alpeklematis i hele landet, med unntak av våre fjellbygder og vårt nordligste fylke.

Allergifare

Clematis er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Sammen med flere andre arter i soleiefamilien, kan klematis ved direkte kontakt være hud- og slimhinneirriterende. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Alpeklematis vokser så kraftig at planten av og til må tynnes ved å fjerne greiner og begrenses noe i omfang. Alpeklematis med sorter blomstrer på fjorårsskudd, og den må skjæres like etter blomstring om de nye skuddene skal modnes til høsten. Men planten tåler også en beskjæring av greiner i veksesongen uten at det forringer planten.

Formering

Alpeklematis ‘Cyanea’ formeres med skuddstiklinger (grønnstiklinger), som skjæres i vekstsesongen..