Alpeklematis (Alperanke)

Om Atragene-gruppen

Nanvet Atragene er et eldgammelt gresk navn på en klematis (usikkert hvilken), som stammer fra filosofen Theophrastus (død 322 f.Kr.), som en gang gjorde opp ild med veden til «athragene».

Gruppen er et samlenavn for klematisarter og -sorter som er etter utvalg og/eller hybrider fra planter som tilhører den botaniske seksjonen Atragene. Mange arter har vært med i foredlingen av klematissortene, men de viktigste foreldreartene til sortene i denne gruppen er Clematis alpina (alpeklematis), Clematis koreana (koreansk klematis), Clematis macropetala (kronklematis), Clematis sibirica (sibirisk klematis) og Clematis chilisanensis (pagodeklematis).

Klematis som tilhører gruppen Atragene har blomster som er klokkeformede, enkle eller fylte, og sortene blomstrer om våren og forsommeren, på fjorårets skudd, ofte med svak gjenoppblomstring på sensommeren. Etter blomstring kommer dekorative, sølvfargede frøkapsler. De vokser godt under alle forhold, fra sol til skygge, og sortene har en god herdighet. Beskjæringen er svært sparsom hos sortene.

Plantebeskrivelse

3 – 5 m høy, løvfellende klatreplante som klatrer med slyngende bladskaft, som blir sittende igjen etter bladfall. Kantet kvist med motsatte knopper. Men planten kan også krype utover på bakken og danne en liten busk. Vokser langsomt de første årene, men kraftigere etter hvert. 3-koplete blad med 2-3 flikete småblad. Egg-lansettformete, 3–5 cm lange, grove, uregelmessig tannete småblad som nesten er sittende. Små, blåfiolette, røde eller hvite, nikkende, klokkeformete blomster (etter sort) i mai-juni. Blomstene, som sitter på fjorårets skudd, består av 4 fargete begerblad. Sølvhårete nøttefruker i bustete hoder i september-oktober.

Vekstkrav og klimasone

Alpeklematis er ei nøysom og villig plante som har små krav til jord og vokseplass, men den trives aller best i kalkholdig, næringsrik og jevnt fuktig jord, med en pH mellom 5,5 og 8. Jorda må være godt drenert. Selv om den tåler mye skygge, så blomstrer den best (men kortvarig) på solrik vokseplass.

Arten av Clematis alpina tilrås plantet til klimasone H6 i innlandet og H7 ved kysten.

Bruksområder

Clematis alpina egner seg godt til å dekke husvegger, murer, trestammer og pergola, og den dyrkes ofte i fjellhager og på naturtomter. Frodig plante også på en nordvendt vegg. Planteavstand: 2-4 m. På vegg eller glatte stokker må planten ha støtteverk å klatre etter. I Norge dyrkes alpeklematis i hele landet, med unntak av våre fjellbygder og vårt nordligste fylke.

Allergifare

Clematis er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Sammen med flere andre arter i soleiefamilien, kan klematis ved direkte kontakt være hud- og slimhinneirriterende. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Alpeklematis vokser så kraftig at planten av og til må tynnes ved å fjerne greiner og begrenses noe i omfang. Alpeklematis med sorter blomstrer på fjorårsskudd, og den må skjæres like etter blomstring om de nye skuddene skal modnes til høsten.

Formering

Alpeklematis formeres med frø (noe uensartede planter) og skuddstiklinger (grønnstiklinger), som skjæres i vekstsesongen..

Sorter

Det er foredlet fram mange sorter av alpeklematis. De viktigste sortene som er i handelen er beskrevet under eget navn på nettsiden «Planteportalen.no».

Viltvoksende klematis i vår natur

Skogranke (Clematis sibirica), er viltvoksende i skogslier i Fåberg, Øyer og Ringebu i Gudbrandsdalen. 1 m høy, med en slyngende stengel med koplete blad som er hårete på undersiden. Gulhvite, 3-4 cm brede blomster.