Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Klematis ‘Hagley Hybrid’

Clematis ‘Hagley Hybrid’ (Jackman-gr.)

Synonyme navn er hybridklematis ‘Hagley Hybrid’ og storblomstret klematis ‘Hagley Hybrid’. Slektsnavnet Clematis kommer av gresk klema, som betyr ranke, og som viser til stenglenes slyngende voksemåte. Sorten har fått sitt navn fra landstedet «Hagley Hall», der oppdretteren var hovedgartner. I Sverige kalles planten hybridklematis og i England blir den også kalt Clematis-hybrid.

Hjemsted/Opphav Sorten hører til storblomstrete klematis (praktklematis), som er en fellesbetegnelse for navnesorter (krysninger) som er blitt til gjennom et omfattende foredlings- og utvalgsarbeid i flere land. Klematis har vært dyrket i Japan i lang tid og i Europa fra 1500-tallet. Japanske og kinesiske arter ble hentet til Europa på 1800-tallet, og i perioden 1855-80 foregikk et stort krysningsarbeid som frembrakte mange av de sortene som dyrkes i dag. Sorten ‘Hagley Hybrid’ er en engelsk sort som ble foredlet fram under krigen av Percy Picton fra frøplanter fra Ernest Markham, og som ble introdusert i England i 1956.

2-3 m høy, løvfellende klematis, som er en klatreplante med slyngende bladskaft. Busken har 3-koplete blad og tallrike, purpurrosa blomster i juli-september. God klatreplante, også i Nord-Norge. Klimasone: H6.

  • Clematis ‘Hagley Hybrid’ (Klematis 'Hagley Hybrid') Foto: gardenia.net

Beskrivelse av Jackman-gruppen i klematis

Jackman-gruppen har som alt nevnt, opphav i Clematis x ‘Jackmanii’ etter de engelske planteskolegartnerne George Jackman (1801-69) og sønnen George Jackman jr. (1837-87).

Sortene blir 2-6 m høye og blomstrer på årsskudd (1-årig ved) fra midten av juli og utover høsten. Blomstene er 12-20 cm brede, som regel med 4 begerblad i fargene rosa, rødt, purpur eller blått. Beskjæring om våren før veksten tar til, og om ønskelig kan sortene skjæres ned til 30-40 cm over bakken.

Sortsbeskrivelse

Clematis ‘Hagley Hybrid’ er en 2-3 m høy, løvfellende busk som klatrer med slyngende bladskaft. Kantete kvister med motsatte knopper og 3-koplete blad. Om høsten felles bladplatene, mens bladstilkene blir sittende igjen.

Purpurrosa, 8-12 cm brede blomster i juli-september. Rik blomstring. Blomsten mangler kronblad, men består av 5-6 fargete, kronbladlignende begerblad og mange pollenbærere. Frukta er en sammensatt nøttefrukt med lange, sterkt hårete grifler (frøhaler).

Vekstkrav og klimasone

De storblomstrete klematis er kravfulle vekster, som trives best i dyp, godt drenert, næringsrik og kalkrik jord i sol eller halvskygge på en lun plass. Porøs moldjord med naturgjødsel eller godt omdanna kompost er gunstig. Vanning må til i tørre perioder. Det anbefales å plante klematishybridene 10-15 cm dypere enn de har stått i planteskolen, slik at  planten får skygge på rothalsen. Planting bak en annen plante er et smart trekk.

Clematis ‘Hagley Hybrid’ tilrås plantet til klimasone H6.

Bruksområder

Clematis egner seg godt til å dekke husvegger, murer, trestammer og pergola, og den dyrkes ofte i fjellhager og på naturtomter. Planteavstand: 2-3 m. Planten må ha støtteverk å klatre i.

Klematis dyrkes i hele Sør-Norge, mest i snørike områder og ellers langs kysten til de beste områder i Troms. Selv om plantene fryser noe tilbake, betyr det lite. De nye skuddene er vekstkraftige og kommer igjen nedenfra.

Allergifare

Clematis er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Sammen med flere andre arter i soleiefamilien, kan klematis ved direkte kontakt være hud- og slimhinneirriterende. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Klematishybridene må skjæres årlig for å blomstre regelmessig. Blomstene sitter på på årsskudd, og regelen er at siste års skudd skjæres sterkt tilbake om våren før veksten tar til, slik at det bare blir igjen stubber med 1, 2 eller 3 par knopper på hvert skudd. Det kan også være behov for å tynne ut noen eldre skudd.

Formering

Klematis formeres med skuddstiklinger (grønnstiklinger) som skjæres i vekstperioden.

Sykdommer og skadedyr

Visnesyke («klematisdøden»), er et kjent fenomen hos klematis. Friske planter visner plutselig og dør uten noen klar årsak. Podede planter er mest utsatt for visnesyke, muligens på grunn av dårlig vanntilførsel til podestedet eller av skadegjørere. Visnesyke er verst i tørre, varme somrer.

Mjøldogg er en sopp som gir et belegg på alle deler av planten. Soppen er verst i tørre, varme somrer. Jevn jordfuktighet reduserer angrepet. Smittet plantemateriale bør fjernes om høsten.