Klematis ‘Ville de Lyon’

Clematis ‘Ville de Lyon’ (Viticella-gr.)

Synonyme navn er hybridklematis ‘Ville de Lyon’ og storblomstret klematis ‘Ville de Lyon’. Slektsnavnet Clematis kommer av gresk klema, som betyr ranke, og som viser til stenglenes slyngende voksemåte. I Sverige kalles planten hybridklematis og i England blir den også kalt Clematis-hybrid.

Familie Soleiefamilien (Ranunculaceae)

Hjemsted/Opphav Sorten hører til storblomstrete klematis, som er en fellesbetegnels for navnesorter (krysninger) som er blitt til gjennom et omfattende foredlings- og utvalgsarbeid i flere land. Klematis har vært dyrket i Japan i lang tid og i Europa fra 1500-tallet. Japanske og kinesiske arter ble hentet til Europa på 1800-tallet, og i perioden 1855-80 foregikk et stort krysningsarbeid som frembrakte mange av de sortene som dyrkes i dag. Sorten ‘Ville de Lyon’, som tilhører Viticella-gruppen, ble foredlet fram av den franske planteforedleren Francisque Morel i 1899.

3-4 m høy, løvfellende klematis, som er en klatreplante med slyngende bladskaft. Busken har 3-koplete blad og tallrike, store, karminrøde blomster i juli-september. Mest vanlige røde klematis i Norge. Klimasone: H5.

Clematis 'Ville de Lyon' (Klematis 'Ville de Lyon')
Clematis 'Ville de Lyon' (Klematis 'Ville de Lyon')
Clematis 'Ville de Lyon' (Klematis 'Ville de Lyon')

**Beskrivelse av Viticella-gruppen i klematis**

Viticella-gruppen har opphav i Clematis viticella (Italiaklematis). (Viticella er diminutiv for Vitis – liten vinstokk). Sortene blir 2,5-6 m høye, med blomster på årsskudd i juli-august. Blomstene er ca. 15 cm brede, enkle eller fylte i fargene hvitt, rødt og mørkt purpur. Begerbladene har oftere en mørkere midtstripe.

Beskjæring om våren før veksten tar til, og om ønskelig kan sortene skjæres ned til 30-40 cm over bakken.

Sortsbeskrivelse

Clematis ‘Ville de Lyon’ er en 3-4 m høy, løvfellende busk som klatrer med slyngende bladskaft. Kantete kvister med motsatte knopper og 3-koplete blad. Om høsten felles bladplatene, mens bladstilkene blir sittende igjen.

Blomsten, 10 cm bred, består av 6-7 karminrøde begerblad med mørke kanter og gule pollenbærere. Blomstring i juli-september. Blomsten mangler kronblad.Frukta er en sammensatt nøttefrukt med lange, sterkt hårete grifler (frøhaler).

Vekstkrav og klimasone

De storblomstrete klematis er kravfulle vekster, som trives best i dyp, godt drenert, næringsrik og kalkrik jord i sol eller halvskygge på en lun plass. Porøs moldjord med naturgjødsel eller godt omdanna kompost er gunstig. Vanning må til i tørre perioder. Det anbefales å plante klematishybridene 10-15 cm dypere enn de har stått i planteskolen, slik at planten får skygge på rothalsen. Planting bak en annen plante er et smart trekk.

Clematis ‘Ville de Lyon’ tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Clematis egner seg godt til å dekke husvegger, murer, trestammer og pergola, og den dyrkes ofte i fjellhager og på naturtomter. Planteavstand: 2-3 m. Men planten må ha støtteverk å klatre i. Blomstene er også velegnet til snitt.

Klematis dyrkes i hele Sør-Norge, mest i snørike områder og ellers langs kysten til de beste områder i Troms. Selv om plantene fryser noe tilbake, betyr det lite. De nye skuddene er vekstkraftige og kommer igjen nedenfra.

Allergifare

Clematis er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Sammen med flere andre arter i soleiefamilien, kan klematis ved direkte kontakt være hud- og slimhinneirriterende. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Klematishybridene må skjæres årlig for å blomstre regelmessig. Blomstene sitter på på årsskudd, og regelen er at siste års skudd skjæres sterkt tilbake, om ønskelig helt ned til 30-40 cm. Det kan også være behov for å tynne ut noen eldre skudd. All beskjæring bør skje om våren før veksten tar til.

Formering

Klematis formeres med skuddstiklinger (grønnstiklinger) som skjæres i vekstperioden.

Sykdommer og skadedyr

Visnesyke («klematisdøden»), er et kjent fenomen hos klematis. Friske planter visner plutselig og dør uten noen klar årsak. Podede planter er mest utsatt for visnesyke, muligens på grunn av dårlig vanntilførsel til podestedet eller av skadegjørere. Visnesyke er verst i tørre, varme somrer.

Mjøldogg er en sopp som gir et belegg på alle deler av planten. Soppen er verst i tørre, varme somrer. Jevn jordfuktighet reduserer angrepet. Smittet plantemateriale bør fjernes om høsten.