Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Storblomstret klematis

Clematis hybrida

Synonyme navn er hybridklematis og praktklematis. Slektsnavnet Clematis kommer av gresk klema, som betyr ranke, og som viser til stenglenes slyngende voksemåte. I Sverige kalles planten hybridklematis og på engelsk blir den også kalt Clematis-hybrid. Klematis har vært dyrket i Japan i lang tid og i Europa fra 1500-tallet. Japanske og kinesiske arter ble hentet til Europa på 1800-tallet, og i perioden 1855-80 foregikk et stort krysningsarbeid som frembrakte mange av de sortene som dyrkes i dag.

Hjemsted/Opphav Storblomstret klematis er en fellesbetegnels for navnesorter (krysninger) som er blitt til gjennom et omfattende foredlings- og utvalgsarbeid i flere land.

Navnesorter av klematis, som er klatreplanter med slyngende bladskaft, 3-koplete blad og store blomster i farger som varierer fra hvit til gul, rød eller blå. Klimasone: H3-6, alt etter sort.

  • Klematis 'Jackmanii' (Clematis x jackmanii')

  • Klematis 'Nelly Moser' (Clematis 'Nelly Moser)

  • Klematis 'Nelly Moser' (Clematis 'Nelly Moser)

  • Klematis 'Jackmanii' (Clematis x jackmanii)

  • Klematis 'Nelly Moser' og 'Jackmanii'

  • Storblomstret klematis 'Nelly Moser'

  • Clematis hybrida 'Ville de Lyon'

  • Clematis hybrida 'Ville de Lyon'.

  • Clematis Hybrida ‘The President’

  • Clematis hybrida 'Comtesse de Bouchaud'

  • Clematis hybrida 'Comtesse de Bouchaud'

  • Clematis hybrida 'Comtesse de Bouchaud'

  • Clematis hybrida 'Hagley Hybrid'

  • Clematis hybrida 'Hagley Hybrid'

  • Clematis hybrida 'Gipsy Queen'

  • Clematis hybrida 'Gipsy Queen' .

  • Clematis hybrida 'Tage Lundell' E

  • Clematis hybrida 'Tage Lundell' E

Plantebeskrivelse

2-4 m høye, løvfellende klatreplanter som klatrer ved hjelp av slyngende bladskaft. Kantet kvist med motsatte knopper og 3-koplete blad. Om høsten felles bladplatene, mens bladstilkene blir sittende igjen. Store, klokkeformede blomster i hvite, gule, røde, blå og lilla farger (etter sort). Rik blomstring. Blomsten mangler kronblad, men består av oftest fire fargete, kronbladlignende begerblad og mange pollenbærere. Frukta er en sammensatt nøttefrukt med lange, sterkt hårete grifler (frøhaler).

Vekstkrav og klimasone

Storblomstret klematis er kravfulle vekster, som trives best i dyp, godt drenert, næringsrik og kalkrik jord i sol på lun plass. Den vokser også bra på en delvis skyggefull plass. Porøs moldjord med naturgjødsel eller godt omdanna kompost er gunstig. Vanning i tørre perioder. Det anbefales å plante klematishybridene 10-15 cm dypere enn de har stått i planteskolen. Klematis bør plantes slik at de får skygge på rothalsen, for eksempel bak en annen plante.

Klematishybridene tilrås dyrket til klimasone H3-6, alt etter sort.

Bruksområder

Clematis egner seg godt til å dekke husvegger, murer, trestammer og pergola, og den dyrkes ofte i fjellhager og på naturtomter. Planteavstand: 2-3 m. Planten må ha støtteverk å klatre i.

Klematis dyrkes i hele Sør-Norge, mest i snørike områder og ellers langs kysten til de beste områder i Troms. Selv om plantene fryser noe tilbake, betyr det lite. De nye skuddene som bærer blomstene, kommer nedenfra hos de fleste sorter.

Allergifare

Clematis er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Sammen med flere andre arter i soleiefamilien, kan klematis ved direkte kontakt være hud- og slimhinneirriterende. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Klematishybridene må skjæres årlig for å blomstre regelmessig. De fleste blomstrer på årsskudd, og for disse er regelen at siste års skudd skjæres sterkt tilbake om våren før veksten tar til, slik at det bare blir igjen stubber med 1, 2 eller 3 par knopper på hvert skudd. Men noen sorter blomstrer både på års- og fjorårsskudd, og hos disse må en del skudd tynnes ut. Tidspunkt for skjæring er omtalt under de enkelte sorter.

Formering

Klematis formeres med skuddstiklinger (grønnstiklinger) som skjæres i vekstperioden.

Sykdommer og skadedyr

Visnesyke («klematisdøden»), er et kjent fenomen hos klematis. Friske planter visner plutselig og dør uten noen klar årsak. Podede planter er mest utsatt for visnesyke, muligens på grunn av dårlig vanntilførsel til podestedet eller av skadegjørere. Visnesyke er verst i tørre, varme somrer.

Nematoder («ål») på røttene kan hindre vatn- og næringsopptak hos klematis. Nematodene er mikroskopiske rundormer som lager ertestore galler på røttene. Smittede planter visner, og bør fjernes. Nematodene overvintrer i jord, og jorda bør skiftes ut før en ny planting.

Meldugg er en sopp som kan gi et belegg på alle deler av planten. Soppen er verst i tørre, varme somrer. Jevn jordfuktighet reduserer angrepet. Smittet plantemateriale bør fjernes om høsten.

Noen utvalgte navnesorter

Klematis ’Albina Plena’ – Clematis (Atragene-gr.) ’Albina Plena’ Svensk E-plante (C. sibirica  x C. fauriel).

3-4 m høy klatreplante med kraftig vekst, friskt grønt bladverk og fylte, hvite blomster. Sorten har remonterende (gjenblomstrende) blomstring fra mai til september. Blomstrer på fjorårsskudd, og må skjæres like etter blomstring. Tåler halvskygge og skygge. Klimasone: H5.

Klematis ’Hagley Hybrid’ – Clematis ’Hagley Hybrid’  – (Jackmanii-gr.)

2-3 m høy klatreplante med 8-12 cm, enkeltvise, rosa blomster i juli-sept.  Blomstrer på årsskudd, og skjæres om våren før veksten tar til, ned til 10-15 cm. Mottakelig for mjøldogg og visnesyke. Klimasone: H6.

Klematis ’Jackmanii’ – Clematis ’Jackmanii’– (Jackmanii-gruppen)

2,5-3,5 m høy klatreplante med inntil 3 m lange greiner, 3-delte blad og oftest med 2-delte sideblad. 10 cm brede, mørkt fiolettblå blomster i juli-september, som vender nedover. Blomstrer på 1-årig skudd, men likevel mest blomsterrik på eldre greiner. Skjæres om våren før veksten tar til, ned til 30-40 cm. Mottakelig for mjøldogg. Klimasone: H5-6.

Klematis ’Nelly Moser’ – Clematis ’Nelly Moser’– (Lanuginosa-gruppen)

3-4 m høy klatreplante med 3-koplete blad. Klatrer med bladstilkene, men må ha støtte.  15-20 cm brede, hvitrosa blomster med røde band langs midten av hvert kronblad i juni-juli. Den gjenblomstrer noe på sensommeren (september). Siden den mest blomstrer på fjorårsskudd, må kraftig vårskjæring unngås, kun eventuelt en forsiktig uttynning av greiner bør skje om våren. Halvskygge. Mottakelig for mjøldogg og visnesyke. Klimasone: H5-6.

Klematis ’Ville de Lyon’  – Clematis ’Ville de Lyon’– (Viticella-gruppen)

3-4 m høy klatreplante med 3-4 m lange greiner og 3-koplete blad. Klatrer med bladstilkene, men må bindes opp.  10-15 cm brede, sterkt røde blomster i juli-sept. Sorten blomstrer på nye skudd, og den skjæres ned til 20-30 cm før veksten tar til om våren. Mottakelig for mjøldogg og visnesyke. Blomstene er godt egnet til snitt. Klimasone: H5.

Klematis ’The President’  – Clematis ’The President’ – (Patens-gruppen)

3-4 m høy klatreplante med kantet kvist og koplete blad. ‘The President, blomstrer med store, mørkeblå til fiolettblå blomster fra juli til september. Blomstene som sitter på både års- og fjorårsskudd, vender oppover. Blomstringen skjer oftest i to omganger. Beskjæring gjøres etter første blomstring i juni-juli. ottakelig for mjøldogg og visnesyke. Klimasone: H4-5.

Klematis ’Lasurstern’  – Clematis ’Lasurstern’ – (Patens-gruppen)

3 m høy klatreplante med kantet kvist og koplete blad. ‘Lasurstern’ blomstrer med lavendelblå blomster i mai-juni og igjen i september. Blomstene sitter på både års- og fjorårsskudd, og blomstringen skjer oftest i to omganger. Beskjæring gjøres etter første blomstring i juni-juli. Mottakelig for mjøldogg og visnesyke. Klimasone: H5-6.

Klematis ’Comtesse de Bouchaud’ – Clematis ’ Comtesse de Bouchaud– (Jackmanii-gruppen)

2-3 m høy klatreplante med kantet kvist og 3-koplete blad. Rosa, 10-14 cm brede blomster i juli-sept.  Blomstrer på årsskudd, og skjæres om våren, ned til 10-15 cm. Mottakelig for mjøldogg og visnesyke. Klimasone: H5.

Klematis ’Ernest Markham’ – Clematis ’ Ernest Markham– (Jackmanii-gr.)

3-4 m høy klatreplante med kantet kvist og 3-koplete blad. Vinrøde, 10-14 cm brede blomster i juli-september Blomstrer på årsskudd, og skjæres om våren, ned til 10-15 cm. Mottakelig for mjøldogg og visnesyke. Klimasone: H5.