Anis

Pimpinella anisum

Et synonymt navn er Anisum vulgare. Slektsnavnet Pimpinella, latinsk navn på en medisinplante (Pimpinella) hos Benedictus Crispus på 600-tallet. Artsnavnet anisum er fra gresk anison, som er navnet på anis hos Theofrast, 300 år før Kristus. Også i Sverige kalles planten anis og noen engelske navn er Anise, Aniseed , Sweet Cumin og Pimpinel seed.

Familie Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Hjemsted/Opphav Pimpinella anisum hører opprinnelig heime i den østlige Middelhavsregionen og i Sørvest-Asia. I dag dyrkes arten mange steder i verden, aller mest i India, Kina, Japan, Tyrkia, Russland og Sør-Amerika.

30-60 cm høy, urteaktig, ettårig plante med en søt aromatisk lukt og en lakrislignende smak. God forgreinete, hule stengler, lysegrønne blad med ulikt utseende og lysegrønne blad med ulik utforming og små, hvite blomster i skjerm på sensommeren. Krydder- og medisinplante.

Pimpinella anisum (Anis) Foto en.wikipedia.org

Botanisk beskrivelse

30-60 cm høy, urteaktig, ettårig plante med en søtlig aromatisk duft og en lakrislignende smak. Stengelen som er riflet og hul er godt forgreinet. Basisbladene er lysegrønne, langstilkete, nyreformete eller runde med en tannet kant, mens de øverste bladene er findelte, fjærformete (breegnelignende) og de mangler bladstilk.

Små, hvite, stjerneformete blomster som sitter i skjermer med 7-15 stråler. Blomstring skjer på sensommeren. Frukta er en 3-5 mm lang, 2-delt spaltefrukt som ved modning deler seg i to.

Vekstkrav

Anisplanten trives best i en jevnt fuktig, kalkrik, godt sandholdig, løs moldjord på en solrik plass.

Historie

Anis er en gammel kulturplante som ble brukt som krydder allerede i oldtidens Egypt og senere av grekere og romere. Det sies at romerne spiste en spesiell aniskake etter maten for å lette fordøyelsen av maten.

Bruk

Det er først og fremst frøene (fruktene) og den eteriske anisoljen som utvinnes fra frøene som brukes, både som medisin og krydder i matlagingen og til drikker. Frøene blir knust til pulver. Frøene ligner til forveksling frøene fra fennikel, dill og karve.

Anis brukes til å sette smak på for eksempel konfekt, bakverk, kaker, fruktretter, oster, kjeks og kremer. Krydderet er også en smaksingrediens i mange alkoholholdige drikker som Ouzo, Pernod, Pastis og Arrak. Kongen av Danmark-drops er smaksatt med anis, og dessuten opptrer anis i større eller mindre mengde i mange karriblandinger. Anis gir også en velsmakende te.

Bladene av anisplanten kan benyttes i salater eller som garnityr. Endelig brukes anisolje i produksjonen av parfymer, såper, tannkremer og tyggegummi.

Allergifare

Rapporter om helseproblemer ved hobbydyrking av anis for husholdnindsbehov er ikke funnet. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Anis formeres med frø, og den selvsår seg lett. Kan både forkultiveres i potter i hus og sås direkte. Anbefalt såmengde til forkultivering: 2-3 frø per potte. Plantes ut på friland i mai eller juni med 25 cm mellom plantene.