Dill

Anethum graveolens

Synonyme navn er hagedill, Anethum sowa og Peucedanum graveolens. Slektsnavnet Anethum, fra gresk anethon = å berolige (dill er søvndyssende). Navnet ble først brukt av Aristfanes, 400 år før Kristi fødsel. Artsnavnet graveolens = sterkt luktende. Også i Sverige heter planten dill, og noen engelske navn er Dill, Anet, Garden Dill, Dill-Oil Plant, Indian Dill og Sabbath Day Posy.

Familie Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Hjemsted/Opphav Anethum graveolens har trolig sin opprinnelse i de sørvestlige delene av Asia, og kanskje i områdene rundt østlige deler av Middelhavet. I våre dager dyrkes dill over hele Europa, i India, Nord-Amerika og Australia. Siden planten selvsår seg lett, finnes den også forvillet mange andre steder, også i Norge.

60-90 cm høy, urteaktig, ettårig plante med en aromatisk lukt og smak. Stive, opprette, hule stengler, mørkegrønne, findelte, 3-4 ganger dobbeltfinnete blad med trådfine avsnitt og gule blomster i sammensatte skjermer, i juli-september. Plante som brukes som krydder i mat og drikke.

Anthum graveolens (Dill) Foto: plants.ces.ncsu.edu

Botanisk beskrivelse

60-90 cm høy, urteaktig, ettårig plante med en tynn rot, som har en aromatisk lukt og smak. Planten har stivt opprette, snaue, hule stengler med striper, som forgreiner seg etter hvert og mørkegrønne, findelte, 3-4 ganger dobbeltfinnete blad med trådfine avsnitt. Bladskaftene har bladslirer.

Blomstring fra juli til september med små gule blomster som sitter samlet i en stor dobbeltskjerm hvor både stor- og småsvøp har få blad eller mangler. Dobbeltskjermen, som kan bli mellom 5 og 15 cm i diameter, består av omkring 10 til 25 stråler, omtrent 3–5 cm lange, med blomsterskjermene i enden.^[Småskjermene får mellom 15–25 blomster som modnes til linseformete, gulbrune 2-delte spaltefrukter med tynne, glatte, vingekanter og med ribber langs kanten.

Vekstkrav

Dill stiller ingen spesielle krav til jordsmonnet, men den trives godt i en veldrenert, men jevnt fuktig, godt sandholdig, svakt sur eller svakt basisk moldjord i sol og halvskygge.

Historie

Dill er en gammel kulturplante som har vært kjent siden oldtiden, det vil si 1500 år før vår tid, og planten har i århundrer vært dyrket i klosterhager som en lege- og krydderurt. Planten var godt kjent av de gamle romerne, som brukte den både i medisinen og som krydder. Den er omtalt i Matteusevangeliet i Det nye testamentet i Bibelen. Senere brakte munkene den videre nordover til Norden og Norge.

Bruk

Av dill brukes både frø, blomsterskjerm og blad. De brukes friske eller tørkede. Søt og aromatisk, med et snev av anis og karve.

Blad av dill brukes ofte til ferskvannskreps og gravlaks, men passer til all slags skalldyr, fisk, skjell og annen sjømat. Dill passer også til kokte (ny-)poteter, i salater, dressinger, kryddersmør og majoneser. Bladdill høstes når planten er 15–40 centimeter.

Dillfrø er velegnet i grønnsaksretter med kål, surkål, rødbeter, løk og poteter. Både frøene og blomstene har lang tradisjon som smakstilsetning i nedlagt sild, sursyltede grønnsaker og eddiker. Frøene kan males og brukes som krydder i sauser og supper. De brukes også til smakesetting av akevitt, spesielt i Sverige produseres akevitter hvor dillfrø er mer dominerende enn karve.

Krondill (blomsterdill), det vil si hele blomsterstanden, brukes til koking av kreps. Da tilsettes krondill etter at krepsen er kokt og får ligge i vannet i gryta mens den avkjøles. Krondill høstes som hel skjerm når den er i full blomstring og nesten avblomstret.

Skjermdill, altså skjermene med umodne frø, brukes til syltede agurker, pickles, m.m. I India blir dillfrø ofte tilsatt i karriblandinger og pickles.

Eterisk olje fra frøene brukes til å smaksette brennevin og i parfymeindustrien.

Allergifare

Dill kan gi hudproblemer hos enkelte disponerte personer ved direkte hudkontakt med ferske plantedeler, siden planten inneholder eteriske oljer. Rapporter om andre helesproblemer ved hobbydyrking av dill er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Dill formeres med frø. Siden planten er ettårig sås den på frilånd om våren og høstes gjennom sesongen som bladdill, eller mot slutten av sommeren som krondill eller skjermdill. Kommersiell dyrking innendørs har ført til at norsk fersk bladdill i potter er tilgjengelig året rundt. Krondill, og senere skjermdill er slik sett mer sesongbetonte siden de først er modne på sensommer og høst.