Karve

Botanisk beskrivelse

50-80 cm høy, urteaktig, 2-årig plante med en hvit, tynn pålerot, greinete, snaue, hule stengler og skruestilte, lysegrønne, 2-3 ganger dobbeltfinnete blad med sittende finner. De øvre stengelbladene har 2 små finnete blad ved basis av bladslira. Hvite eller rødlige blomster i flate skjermer med 3-10 småskjermer. Hver blomst har 5 kronblad og 5 pollenbærere. Blomstring i juli-august. Frukta er en 4 mm lang kapsel, med ovale, 3 til 6 mm lange karvefrø, med bleke ribber mot en mørkere overflate.

Livssyklusen til de fleste 2-årige planter, inklusive karve, er at planten første året danner en bladrosett ved bakken, som overlever vinteren. Det andre året blomstrer karven og danner frø. Etter frødannelsen dør planten. Men karveplanter trenger av og til 3 år på å blomstre og danne frø. Frukta er en 2-delt spaltefrukt som ved modning deler seg i to.

 Vekstkrav og klimasone

Karve stiller få krav til jordsmonnet, men den trives godt i en jevnt fuktig, godt sandholdig moldjord i sol og halvskygge. Den vokser også bra i tørr jord, i godt leirholdig jord og i både svakt sure og svakt basiske jordtyper.

Carum carvi tilrås plantet til klimasone H7-8, og den er vanlig i store deler av landet vårt.

Historie

Karve har vært dyrket i minst 5000 år rundt omkring i verden. I Norge er det funnet karvefrø i boplasser fra steinalderen. I Bibelen nevnes ordet karve både i boka om Jesaja og i Matteusevangeliet. Romerske soldater hadde med seg karvefrø til bruk mot mageproblemer.

Bruk

Av karveplanten brukes mest frøene, men også blad og røtter benyttes. Frøene inneholder karveolje, en tyntflytende olje som er meget aromatisk.

I Norden brukes karve først og fremst i surkål, oster, og i bakervarer, men krydderet er også godt egnet i grøt, supper og til innmat. I tillegg brukes karve i sursylting av grønnsaker, for eksempel av sylteagurker. Det kan nevnes at i ungarsk gulasj (en gryterett) er karve et fremtredende krydder og karvefrø er en viktig bestanddel av krydderblandingene harissa (tykk sterk saus fra Nord-Afrika og Midtøsten) og i marokkanske ras el hanout.

Til sist må nevnes at karveolje blir brukt til å smaksette konfekt, likører og brennevin og i vår hjemlige akevitt, der karve er ett av hovedsmaksstoffene. De unge bladene og røttene som er rik på vitamin C, brukes i grønnsaksupper, lapskaus og andre matretter.

Allergifare

Karve (Carum carvi) kan gi hudproblemer hos disponerte personer ved uforsiktig håndtering av ferske plantedeler. De fleste rapporterte problemer er forårsaket av den eteriske karveoljen som finnes i karvefrøene. Rapporter om andre helesproblemer ved hobbydyrking av karve er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Karve formeres med frø. Blad og røtter av karve samles om våren (april-mai), mens frøene samles utpå sommeren. Ved høsting av karvefrø skjæres planten ned når frøene begynner å modnes (har fått et lett brunlig skjær), helst i litt fuktig vær eller tidlig på morgenen, og lar dem ligge og tørke før frøene ristes ut av fruktene. Dersom høstinga utsettes til alle fruktene er modne, eller plantene skjæres ned i tørt vær, vil frøene lett drysse ut og gå tapt.