Løpstikke

Botanisk beskrivelse

100-150 cm høy, urteaktig, flerårig plante med en tykk, kjøttfull rotstokk med lange, forgreina, gulbrune røtter. Ut fra rotstokken dannes glatte, mørkegrønne, kileformete, 2-3 ganger delte grunnblad som er grovt sagtannet. Helrandete, litt mindre delte stengelblad med en blank, grønn overside og en matt, grågrønn underside. Hele planten har en sterk sellerilignende lukt.

Blekgule blomster som sitter i tette endestilte skjermer i bladhjørnene av den runde, hule, blådoggete, bladrike blomsterstengelen, i juli-august. Blomsten har velutviklete småsvøp og storsvøp. Frukta en oval, gulbrun spaltefrukt, med frø som ligner en grunn båt med 3 ribber som kjøl.

Vekstkrav

Løpstikke trives best i en veldrenert, men jevnt fuktig, leirholdig, godt sandholdig moldjord på en vokseplass med lett skygge eller sol.  Den vokser bra i jord som er både svakt sur og svakt basisk.

Levisticum officinale tilrås plantet til klimasone H7. Det vil si at den kan dyrkes over store deler av landet vårt.

Historie

Løpstikke kom til Norge med munker i middelalderen, som dyrket planten i klosterhagene. Her i landet dukket de første klosterhagene opp rundt år 1100. Sikre kilder om dyrking her i landet har vi fra 1652, fra sogneprest Chr. Grawe i Eiker. Dyrkingen har seinere spredt seg til gårder og hagebruk rundt om i landet.

Planten, som også kalles kjærlighetsurt, skal ifølge gammel folketro være et svært virksomt afrodislakum. For å øke sin tiltrekningskraft på det annet kjønn, kunne man bade i et uttrekk av løpstikke. Man kunne også spise planten for å øke elskovslysten. I tidligere Tsjekkoslovakia var det en skikk blant unge piker å binde en liten pose med løpstikke rundt halsen når de skulle ha stevnemøte med en kjæreste. Bladene skulle også være virksomme på dyr, og kyr ble gjerne foret med bladene når man ønsket å sette kalv på dem. I tillegg var løpstikke kjent for å holde unna uønskede kryp og skadedyr.

Bruk

Hele planten av løpstikke kan spises, både røtter, stengler og blader. Røttene spises mer sjelden, men det er vanlig å spise stengler og blad. De har en duft og smak som kan minne om selleri, eller en krydderbuljong.

Friske blader og frø brukes i matlaging. Løpstikke brukes først og fremst til å smaksette supper, salater, gryteretter, grønnsakretter og kraft. Men urten gjør seg også i salater, til svin, kylling, får, egg og i kjøttgryter. Bladene kan også brukes i stedet for buljongterninger, men smaken er så sterk at det rekker med et lite blad.

Bladene kan også brukes som garnityr (pynt til mat). De smaker godt sammen med løk og hvitløk. Smaken er kraftig; ett blad alene gir stor smakseffekt. Bladene kan tørkes eller fryses. Urten bør derfor brukes med forsiktighet. Videre kan tørkede blad av løpstikke brukes til te.

Om vinteren kan tørkede frø brukes i brød og krydret bakverk, i varme potet- og kålsupper og i osteretter. Da løpstikke har evnen til å eliminere fettsmak på fet fisk, kan det være lurt å koke f.eks. fet høstmakrell sammen med løpstikkeblad eller frø av planten, noe som også gir en deilig smak på fisken.

Løpstikke er også en legeplante. Rotstokken brukes i medisinen, blant annet som vanndrivende middel. Planten er også brukt mot fordøyelsesplager og luftveisplager. Til sist skal nevnes at oljen fra løpstikke brukes i parfymeindustrien.

Planten løpstikke tiltrekker seg bier, humler og sommerfugler.

Allergifare

Rapporter om helseproblemer ved hobbydyrking av løpstikke er ikke funnet.

Formering

Løpstikke kan formeres med frø og ved deling om våren.