Malurt

Artemisia absinthium

Navn og opprinnelse Noen synonyme navn er ekte malurt, mølurt, absint, Artemisia indica og Artemisia vulgare. Slekta Artemisia er oppkalt etter Artemis, som var den greske gudinnen for kyskhet. Artsnavnet absinthium, fra gresk absinthion, navn på malurt hos Hippokrates og Xenofon, 400 år før Kristus. Det norske navnet malurt kommer trolig av at planten er brukt mot møll. Det norrøne ordet «mølr» og det svenske ordet «mal», betyr begge møll. I Sverige kalles planten malört og noen engelske navn er Wormwood, Common wormwood, Absinthe, Absinthe wormwood, Madderwort, Green ginger, Old woman, Warmot og Wermuth.

Familie Korgplantefamilien (Asteraceae)

Hjemsted/Opphav Artemisia absinthium kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Europa, samt Vest-Asia. I dag er arten spredt over nesten hele verden. I Norge er planten viltvoksende på tørre bakker på Østlandet og i Trøndelag. Den finnes spredt også andre steder, mest langs kysten.

50-80 cm høy, flerårig, sølvgrå plante med rotstokk, dels treaktige stengler, grågrønne, fint oppdelte, silkehårete blad og store, gule blomsterkorger, i juli-september. Aromatisk, viltvoksende krydderplante. Klimasone H6-7.

Artemisia absinthium (Malurt) Foto: missouribotanicalgarden.org

Botanisk beskrivelse

50-80 cm høy, flerårig, sølgrå plante med en rotstokk, delvis, treaktige stengler, grågrønne til sølvgrå, fint oppdelte blad med myke silkehår på begge sider. Hele planten er sterkt aromatisk og har en bitter smak, som skriver seg fra en eterisk olje.

Store, gule, halvkuleformete blomsterkorger med gule rørkroner, som sitter på korte blomsterskaft. Blomstring fra juli til september. Frukta er en nøttefrukt med brune striper.

Vekstkrav

Malurt trives godt i en veldrenert, men jevnt fuktig, sandrik, kalkrik moldjord i sol og halvskygge. Planten trives dårlig i våt jord.

Malurt er en herdig plante, som tilrås plantet til klimasone H6-7.

Litt historie og overtro

Malurt har på grunn av sine medisinske egenskaper, som dens positive effekt på leveren og fordøyelsessystemet og som middle mot innvollsorm, vært høyt verdsatt helt siden oldtidens Egypt.

I Bibelen omtales malurt som avskyelig og giftig, noe som er opphav til uttrykket “malurt I begeret”. I Romerriket var malurtbegeret seierherrens drikk, mens I den kristne tradisjon betegnet begeret nederlag og ydmykelse. I hedensk tid ble det kastet malurt på likbålene, kanskj er for å døyve lukta. Malurt er i flere land et symbol på sorg.

En legende sier at malurt spirte opp I sporene fra slangen når den forlot Edens hage. Nok en legende sier at Artemis, den greske gudinnen for kyskhet, var så glad for planten at hun oppkalte den etter seg selv.

Bruk

Malurt er først og fremst et brennevinskrydder og en viktig smakstilsetning I absint og vermut (fra Wermut, som er det tyske navnet på malurt). Absint fremstilles gjennom destillering av sprit som er tilsatt malurt, kvann, anis og merian.

I våre dager selges absint på nytt på Vinmonopolet, og malurt inngår som krydder i Cinzanoviner, Vermut og Martini.

Tidligere ble malurt også brukt til å krydre øl på grunn av dens høye innhold av bitterstoffer som gjør ølet holdbart. Urten blir også brukt som te.

Malurt har også vært et av de mest brukte midlene mot møll.

Allergifare

Personer som får pollenallergi av burot bør holde avstand til malurt. Rapporter om plager i forbindelse med hobbydyrking er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Malurt kan formeres med frø og stiklinger.