Spansk kjørvel
Myrrhis odorataTidligere synonyme navn er aniskjørvel, hagekjørvel og Scandix odorata. Slektsnavnet Myrrhis er det greske navnet på spansk kjølvel hos Discorides og Plinius, 70 år før Kristus. Navnet kommer fra det greske ordet myrrhis, som er en aromatisk olje fra Asia med sterk duft. Artsnavnet odorata = med duft. Svenske navn er spansk körvel, aniskål og søtskärm, mens engelske navn er British myrrh, European sweet cicely, Great chervil, Sweet chervil, Sweet cicely, Smooth cicely, Smoother cicely, Cow chervil, Sweet-fern, Shepherd's needle og Sweet bracken.
80-100 cm høy, urteaktig, flerårig, aromatisk plante med en tykk pålerot, opprette, hule stengler, sterkt flikete blad og små, hvite blomster i mai-juni. Krydder- og medisinplante. Klimasone H8.
Myrrhis odorata (Spansk kjørvel) Foto: Eli Fremstad
Botanisk beskrivelse
80-100 cm høy, urteaktig, flerårig plante med en tykk pælerot som forgreiner seg dypt nede i jorda. Opprette, hule, mykhårete stengler med brede, hårete, lysegrønne, bregnelignende, store 3-kantete, sterkt flikete blad med en tannet kant. Bladene har ofte hvite flekker. Når bladene (og umodne frukter) knuses utvikles en mild anis- eller lakrissduft med en smak av «Kongen av Danmark».
Små, hvite blomster som sitter i en skjerm, kommer i mai-juni. Hovedskjermen er uten svøp (støtteblad under skjermen), mens småskjermene har langsmale, lyse svøp. Frukta er en 2-2,5 cm lang, spaltefrukt som først blir grønn før den blir glatt og brunsvart, med en aromatisk anislukt.
Vekstkrav
Spansk kjørvel trives best i en veldrenert, men jevnt fuktig, kalkrik, godt sandholdig, løs moldjord på en plass med halvskygge.
Myrrhis odorata tilrås plantet til klimasone H8. Det vil si at den kan plantes på egnete steder over det aller meste av landet vårt.
Historie
Spansk kjørvel er en gammel kulturplante som alt i eldre tider (1700- og 1800-tallet) ble dyrket som en krydderurt. Planten er også en gammel klosterplante som omtales som en plante med stor livskraft, og det antas at den ble spredt utover av munkene.
Det knytter seg en myte til slektsnavnet Myrrhis som egentlig kommer fra ordet ‘myrra’, som er en velduftende plantesaft fra et balsamtre. I Bibelen hører vi om myrra flere steder, blant annet når Jesus ble født. De tre vise menn hadde med gull, røkelse og myrra til det nyfødte Jesusbarnet. I myten heter det at myrraen har fått sitt navn etter prinsesse Myrrha, som var datter av kong Cinyras. Denne prinsessen ble så grepet av forbudt kjærlighet at hun flyktet til Arabia, der hun sank ned i en dyp sorg. Guden Venus forvandlet henne til det treet som bærer hennes navn, og som ennå gråter tårer, den «bitre, men rennende og helsebringende myrraen».
Bruk
Spansk kjørvel er en av de spiselige plantene i skjermplantefamilien, som også rommer flere giftige, farlige planter for mennesker og dyr. Av spansk kjørvel brukes bladene, røttene og frøene som krydder, mat og medisin. Bladene, som har en mild, søtlig lakris- eller anissmak, plukkes i vekstsesongen og brukes friske eller frosne. Finhakkete blad brukes i salater. Planten bør beskjæres før blomstring hvis den skal benyttes som bladavling, siden bladene mister smaken etter blomstring.
Røttene graves opp om våren eller høsten og brukes friske, eller tørkes for bruk i avkok. Frøene plukkes mens de er grønne og brukes friske, blant annet som tyggegummi. De umodne frøene smaker som dropsen «Kongen av Danmark».
Som slektningene fennikel og karve, brukes planten til å sette smak på akevitt. Det må nevnes at spansk kjørvel tiltrekker seg insekter.
Planten har flere positive effekter på vår helse. I medisinsk sammenheng brukes den blant annet ved førdøyelsesbesvær, den er slimløsende, svakt urindrivende og blodtrykkssenkende.
Allergifare
Rapporter om helseproblemer ved hobbydyrking av spansk kjørvel for husholdnindsbehov er ikke funnet. Planten har en svært beskjeden pollenspredning.
Formering
Spansk kjørvel kan formeres med deling, rotstiklinger og frø. Deling gjøres om høsten med en skarp kniv. Rotstiklinger kan brukes både vår og høst. Planten har lett for å selvså seg.
