Davidlilje
Lilium davidiiSlektsnavnet Lilium, er fra gresk leirion, lilje (Homer, 800 f.Kr.). Artsnavnet davidii er etter den franske misjonæren Armand David (1826-1900). I Sverige heter planten eldlilja og i England brukes ofte navnet David’s Lily.
90-140 cm høy, løkplante med en eggestor løk, grønne, stivhårete stengler med flekker, glinsende grønne blad med hvite prikker og oransjerøde blomster med mørkebrune prikker på blomsterdekkbladene, Blomstring i juli-august. Rabattplante for en lun, solrik plass ved kysten. Snittblomst. Klimasone: H2.
Plantebeskrivelse
90-140 cm høy, løkplante med en eggestor, lysrosa løk. Grønn, stivhåret stengel med brunfiolette flekker, som utvikler røtter på stammen. Skruestilte, smale, 10 cm lange, glinsende grønne blad med hvite prikker på begge sider og en nerve, som sitter på den øverste delen av stengelen. I bladhjørnene er det en samling av hvitt hår som minner om spindelvev.
Oransjerøde, vidåpne blomster med mange mørkebrune prikker, som sitter i klaser md 3-20 blomster. Blomstene sitter på lange skaft rett ut fra stengelen, mens selve blomsten vender nedover. Blomsterdekkbladene vender seg bakover så mye at de nesten ruller seg sammen. Blomstring: juli-august. Frukta er en kapsel.
Vekstkrav og klimasone
Davidlilje trives best trives i en veldrenert, litt sur eller nøytral, relativt næringsfattig, moldrik jord på en lun og solrik vokseplass.
Lilium davidii tilrås plantet til klimasone H2. Planten anbefales kun i de mildeste områdene av landet vårt.
Bruksområder
Davidlilje kan plantes i bed inntil busker og blant høye og halvhøye stauder. Blomsten tiltrekker seg bier. Snittblomst. Hjorten liker ikke planten. Planten må bindes opp.
Planting og stell av løken
Løk som er kjøpt legges om våren. Er våren tørr, bør løkbedet vannes om jorda er godt drenert. Løken legges 15 cm dypt og med 15-20 cm mellom løkene. Deling eller omplanting bør foregå på sensommeren eller høsten, etter blomstringen og etter at de har visnet ned.
Allergi- og giftfare
Liliumi er en allergivennlig slekt. Opplysninger om helseproblemer ved dyrking av arter innen slekta er ikke kjent. Duftoverfølsomme personer kan reagere på duftende blomster, særlig snittblomster. Siden noen liljer er giftige, bør ikke deler av liljer spises. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Davidlilje formeres ente med småløker fra stengelbasis eller sideløker på sensommeren eller høsten.
Sykdommer
Liljer kan angripes av soppsykdommen gråskimmel (Botrytis), som først danner flekker på bladene og som kan forårsake at planten visner ned. Men som oftest drepes ikke løken. Videre kan snegler og liljebille skade plantene. Det tilrås å plukke bort disse og drepe dem. Kjemisk bekjempelse er uaktuelt i en hage.