Keiserkrone

Plantebeskrivelse

80-100 cm høy løkvekst med en gul, rund, flattrykt løk som kan bli 10 cm bred. Både løken og hele planten har en ubehagelig lukt, som det hevdes skremmer bort vånd og lignende dyr. Planten har en kraftig, stivt opprett, rødbrun stengel med kransstilte, lysegrønne, lansettformede, renneformede og spisse blad. Mellom øverste bladkrans og blomsterstanden er det et langt stykke uten blad. I toppen av stengelen sitter en rosett med 10-20 grønne, opprette høyblad. Under rosetten sitter 3-5 hengende, klokkelignende, 4-5 cm lange blomster. Blomsterfargen er oransje, rød eller gul, alt etter sort. Blomstring i april og mai.

Ved basis av hvert blomsterdekkblad sitter en kjertel som utskiller en stor dråpe nektar. Disse dråpene har gitt planten en legendestatus. Dråpene som utskilles blir kalt «Marias tårer» eller lignende navn rundt om i verden. En av legendene sier at keiserkrona var den eneste blomsten som var for stolt til å bøye hodet i sorg ved Kristi korsfestelse. Etter det bøyer den alltid hodet og feller tårer. Kapselfrukt.

Vekstkrav og klimasone

Keiserkrone trives best på en lun og varm vokseplass i sol eller lett skygge, i en veldrenert, kalkholdig, dyp og næringsrik jord.

Planten tilrås plantet til klimasone H5. Det vil si at planten kan dyrkes over store deler av landet vårt. Planten må vinterdekkes ute på friland. Den kan overvintre inne i store bøtter eller kasser.

Bruksområder

Keiserkrone er en staselig plante i fjellhager, rabatter, blant annet inntil alltidgrønne planter. Den egner seg også godt sammen med andre løkplanter. Plantes også mye i gamle hager, siden den er dyrket lenge i Norden.

Planting og stell av løken

Riktig leggetid for løken er om høsten i september og oktober. Leggedybde er ca. 20 cm og avstand mellom løkene er 20-30 cm. Keiserkrone bør få stå i ro på vokseplassen i årevis. Men dersom planten slutter å blomstre, kan det være smart å grave opp løkene, gjødsle jorda godt og plante dem på nytt med en mer egnet avstand. Dette bør gjøres på sensommeren eller om høsten.

Allergi- og giftfare

Alle som er i kontakt med planter fra slekta Fritillaria (krone) bør vise forsiktighet, da plantesafta kan virke irriterende på hud- og slimhinner. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Keiserkrone formeres med småløkene som dannes ved basis av morløken. Småløker kan settes i potter, kasser, benk eller bed om sensommeren eller tidlig på høsten.

Sykdommer

Keiserkrone kan angripes av soppsykdommen gråskimmel (Botrytis), som først danner flekker på bladene og som kan forårsake at planten visner ned. Men som oftest drepes ikke løken. Videre kan liljebille eller larver av narsissflue skade planten.

Sorter

Det finnes flere navnesorter av keisekrone. Noen utvalgte sorter er: