Malteserkorstulipan

Tulipa undulatifolia

Et synonymt navn er Tulipa eichleri. Slektsnavnet Tulipa kommer fra det persiske dulband, som på tyrkisk blir tuliband og betyr turban, og som viser til blomsterbegerets form. Navnet kom fra Linnè. Artsnavnet undulatifolia = blad med bølget bladkant. Det tidligere artsnavnet eichleri er etter den tyske botanikeren Wilhelm Eichlier (1839-1887), som trolig fant planten i Kaukasus. I Sverige heter planten eichlertulpan. I England brukes navn som Eichler Tulip og Eichler's Tulip.

Familie Liljefamilien (Liliaceae)

Hjemsted/Opphav Tulip undulatifolia har sin opprinnelse i Sentral-Asia, blant annet fra Kaukasusfjellene, hvor den vokser på tørre bakker og i dyrket mark.

20-30 cm høy, flerårig, løkplante med en 6 cm bred, kappekledd løk, ugreinet, tynn stengel, smale, grågrønne, lansettformete blad og i toppen av hver stengel en skarlagensrød, klokkeformet blomst, i april-mai. Rabattplante. Klimasone: H5.

Tulipa undulatifolia (Malteserkorstulipan) Foto: cotswoldgardenflowers.co.uk

Plantebeskrivelse

20-30 cm høy, flerårig løkplante med en 6 cm bred kappekledd løk som smalner av oppover i en kantet spiss. På en ugreinet, tynn, dunet stengel dannes 3-4 brede, grågrønne, buenervete, lansettformete, blad som er 4-5 ganger lengre enn stengelen.

I enden av hver stengel sitter en skarlagensrød, bredt klokkeformet, 7 cm lang og 10-12 cm bred blomst som ved basis har en svart flekk med gul rand og som ofte har et hvitt eller gult felt på utsiden av de spisse blomsterdekkbladene. Blomstring skjer i april-mai. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Malteserkorstulipan kan trives på de fleste veldrenerte jordtyper, men den trives best i en nøytral eller svakt sur (pH5-7), godt drenert, sandrik moldjord i sol og halvskygge.

Tulipa undulatifolia tilrås plantet til klimasone H5. Planten regnes som herdig i de bedre strøk av Sør-Norge.

Bruksområder

Malteserkorstulipan kan plantes på ulike steder i hager og parker. De er utmerkete rabattplanter sammen med stauder og sommerblomster. Men de passer også godt i fjellhager, under trær og busker eller som villflor i naturmark. Planten brukes også til snitt.

Planting og stell av løken

Riktig leggetid for villtulipan er i september og oktober, eller så lenge jorda ikke er frosset. Leggedybden for løken er 15 cm og avstand mellom løkene 10 cm. Løken bør få ligge i ro i jorda året rundt og «stelle» seg selv. På steder med ofte barfrost, kan løkbedet til vern dekkes med et lag med plengras før vinteren kommer.

Allergi- og giftfare

Tulipa med alle sine sorter forårsaker sjelden allergiplager ved dyrking utendørs eller I godt ventilerte offentlige miljøer. Løkene hos tulipan er spesielt giftige, og noen personer som yrkesmessig arbeider med tulipan har fått allergiske og toksiske eksemer av plantesaften. Det er viktig å bruke hansker. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Tulipaner formeres mest med sideløker om høsten.

Sykdommer

Tulpaner er utsatt for soppsykdommene gråskimmel og løkbladskimmel. Disse skjemmer utseende til tulipanplantene, men de dreper oftest ikke løkene.