Persiakrone
Fritillaria persicaSlektsnavnet Fritillaria er av fritillus = terning, beger (blomsterformen). Artsnavnet pallidiflora er av persica = fra Persia (Iran). I Sverige kalles planten mörk klocklilja, mens i England brukes navnet Persian Lily.
100-130 cm høy, flerårig løkplante med en 6 cm høy, spoleformet løk, en grov stengel, smale, lansettformete blad og mørke, brunfiolette, klokkeformete blomster i en pyramideformet blomsterstand i i april-mai. Rabattplante for en lun og varm vokseplass.s Klimasone: H4-5.
Fritillaria persica (Persiakrone) Foto: missouribotanicalgarden.org
Plantebeskrivelse
100-130 cm høy, flerårig løkvekst med en spoleformet, 6 cm høy løk med en karakteristisk lukt. Fra løken vokser det opp grove stengler med grågrønne, smale, lansettformete blad. I toppen av stengelen dannes en lang blomsterstand som inneholder 7-20 blomster. Blomsten er klokkeformet, ca. 2 cm lang, som oftest mørk brunfiolett, men gulgrønne blomster forekommer. Blomstring skjer i april-mai. Frukta er en kapsel.
Vekstkrav og klimasone
Persiakrone trives best i en veldrenert, men jevnt fuktig, næringsrik, godt sandblandet moldrik jord, på en solrik, lun og varm plass.
Fritillaria persica tilrås plantet til klimasone H4-5.
Bruksområder
Persiakrone egner seg godt i rabatter ved lune murer og husvegger.
Planting og stell av løken
Riktig leggetid for løken er om høsten i september og oktober. Leggedybde er 15-20 cm og med ca. 20 cm avstand mellom løkene. Planten bør få stå i ro på vokseplassen lenge. I perioder med sterk barfrost kan løkbedet med fordel vinterdekkes med granbar.
Allergi- og giftfare
Alle som er i kontakt med planter fra slekta Fritillaria (krone) bør vise forsiktighet, da plantesafta kan virke irriterende på hud- og slimhinner. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Persiakrone formeres med sideløker på sensommeren.
