Korkalm

Ulmus minor var. suberosa

Synonyme navn er Ulmus carpinifolia var. suberosa. Slektsnavnet Ulmus er et gammelt latinsk navn for alm som muligens er av keltisk opprinnelse. Det norske navnet alm er brukt langt tilbake i tid, noe som alle stedsnavn med alm i, beviser. Artsnavnet minor betyr liten. Navnet carpinifolia betyr med blad som agnbøk (Carpinus) og varietetsnavnet suberosa betyr korkaktig (barken). I England brukes navnet Cork-barked elm.

Familie Almefamilien (Ulmaceae)

Hjemsted/Opphav Ulmus minor er viltvoksende i Mellom- og Sør-Europa og innover i Vest-Asia til Kaukasus og nordlige deler av Iran. Nordgrensen for utbredelsen går helt opp til Danmark, Sverige og Finland. Varieteten korkalm stammer fra Mellom-Europa og finnes sporadisk innen artens utbredelsesområde.

5-10 m høy (?), løvfellende, en eller flerstammet tre eller flerstammete, godt forgreinete busker med korte skudd med kraftige barklister. Grønne, sagtannete blad og fiolette blomster på bar kvist. Nøysomt, allergivennlig park- og létre/busk. Klimasone: H5.

Ulmus minor var. suberosa (Korkalm) Foto: Jeanette Brun, NMBU, Ås.
Ulmus minor var. suberosa (Korkalm)

Beskrivelse av arten Ulmus minor

25-30 m høyt løvfellende tre med opprett vekst, rank stamme og en bred, kjegleformet krone med god forgreining. Gråbrun stammebark som blir furet etter hvert. Unge skudd og kvister er spinkle og 2-årige kvister får korkstriper. Endeknoppen er spisst kjegleformet, og alle knopper har antydning til hår.

Brede, omvendt eggformete til lansettformete, 4-10 cm lange, dobbelt sagtannete blad med skjev bladgrunn, blank grønn overflate og hårdusker på undersida ved nervevinklene. Bladene sitter i to rader på greina.

Små, fiolette blomster på bar kvist (før lauvsprett) i knipper, i april – mai. Vingefrukter, 1-1,5 cm lange i mai-juni. Vindbestøving.

Varietetsbeskrivelse

Ulmus minor var. suberosa er et 5-10 m høyt (?), en eller flerstammet tre eller flerstammete, godt forgreinete busker med korte skudd med kraftige barklister som utvikler seg etter hvert som kvister, greiner og stammer blir eldre. Den furete korkbarken bidrar til å gi trærne en særpreget utseende om vinteren. Treet har en tettvokst krone og høyden blir en god del mindre enn hos arten. Ellers er botaniske trekk er stort sett som for arten.

Vekstkrav og klimasone

Alm er et nøysomt tre som trives best på dyp, godt drenert, kalkholdig, næringsrik jord med god fuktighet. Treet trives dårlig på næringsfattig, skrinn jord. Treet vokser godt både på en solrik og en mer skyggefull vokseplass. Omfangsrikt og grådig rotsystem.

Ulmus minor tilrås plantet til klimasone 5.

Bruksområder

Korkalm er et godt parktre og treet/busken brukes også til lé og hekk. Tåler bymiljø svært godt.

Allergifare

Ulmus er allergivennlig slekt for pollenallergikere. Den blomstrer like før bjørk, med stor pollenproduksjon. Men allergi mot almepollen er sjelden konstatert. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Sykdommer

Almebestanden er mange steder i Europa redusert betydelig av almesyke, og det gjelder også dessverre korkalm som er mottakelig for soppen. Her i landet er mye alm på Østlandet dødd på grunn av sykdommen. Sykdommen viser seg med tidlig visning og død av greinspisser, særlig i treets øvre deler. Senere dør hele greinpartier, og til slutt dør hele treet. Sykdommen skyldes angrep av soppene Ophiostoma ulmi og O. nova-ulmi, som sprer seg med sporer som overføres av en barkebilleart. Ingen kjemiske midler virker mot soppen. Infisert materiale skal brennes.

Beskjæring

Alm tåler sterk beskjæring hele året. Dersom planten beskjæres sterkt som ung, vil den bryte nedenfra med flere stammer, og den kan danne et tett le eller hekk. Villskudd som bryter fram på rot/stamme må fjernes etter hvert.

Formering

Korkalm formeres vegetativt, ofte med poding.