
Skjørpil
Salix fragilis ‘Bullata’Et synonymt navn er russerpil. Både det norske navnet og artsnavnet fragilis, som betyr skjør eller som bryter lett, viser til plantens sprø ved og at greinene knekker lett. Slektsnavnet Salix er det gamle latinske navnet på slekta, som betyr raskt opprettvoksende. Sortsnavnet ‘Bullata’ betyr bulket. På svensk heter treet klotpil, mens i England kalles den Crack Willow.
Lavt tre med kuleformet krone eller stor busk med bred, tett vekst, olivengrønne kvister og smale, spisse blad. Svært nøysom, dekorativ plante som tåler høytstående grunnvann og som er en god skjermplante. Klimasone: H7 i innlandet og H6 ved kysten.
Plantebeskrivelse
5-8 m høyt løvfellende tre eller busk med en tett, kuleformet, bred krone. Lysegrå skudd med olivengrønne kvister og store, glatte, skruestilte knopper som danner rette greinvinkler med svakt buete greiner. Sprø ved gjør at greiner lett brekkes av. Avlange, lansettformete, 6-15 cm lange, sagtannete blad med en lang spiss. Bladene har en glinsende grønn overside og blågrønn underside. Treet har øreblad, to små blad ved basis av hvert blad. Korte, gule hannrakler eller grå hunnrakler i mai.
Vekstkrav og klimasone
Skjørpil er en svært nøysom plante som tåler høytstående grunnvann. Planten vokser godt i nesten all slags, fuktig jord med en pH mellom 5 og 8. En lysåpen vokseplass gjør at skjørpil beholder flest mulig greiner og en symmetrisk krone over tid.
Treet tilrås plantet til klimasone H7 i innlandet og H6 ved kysten.
Bruksområder
Salix fragilis egner seg godt i hager og parker, og den benyttes i vegrabatter og som lé- og skjermplanting. Planteavstand i grupper: 5-10 m. Sterkere mot greinbrann-sopper enn andre pilearter. Blomstene har honningkjertler, noe som gjør planten verdifull for bier.
Allergi og giftfare
Salix medfører liten risiko for pollenallergi utendørs, kun 10-20 % av allergikere reagerer på Salix (pil). Men allergikere bør unngå rom med blomstrende kvister (gåsunger eller kattlabber) innendørs. Ingen giftfare. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Skjørpil tåler beskjæring, og enkelte skudd trenger å skjæres tilbake slik at krona beholder sin symmetriske kuleform. Beskjæring kan med fordel gjøres om våren før veksten tar til. Uten beskjæring blir det tette busker, men dersom de stammes opp de første årene, blir de trær med den karakteristiske avrundete kronen. Etter hvert dør de nederste greinene, krona blir bredere, og trærne får markert stamme.
Formering
Skjørpil kan formeres vegetativt med kvist- eller skuddstiklinger. Kviststiklinger mangler blad (skjæres utenom vekstsesongen), mens skuddstiklinger har blad.