Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Barlind

Taxus baccata

Synonyme navn er vanlig barlind, europabarlind og Taxus tardiva. Slektsnavnet Taxus er det gamle latinske navnet på planten. Navnet kan komme av det gresk taxon eller toxon, som betyr bue (veden brukes til buer), eller ordet toxin som betyr gift (planten er giftig). Artsnavnet baccata betyr bærlignende, noe som viser til frukta, som er et bær. Det norske navnet barlind kan vise til basten som ligger innenfor barken hos barlind, og som er seig og langfibret og som brukes til fletting og veving på samme måte som lindebast. I Sverige heter planten idegran, mens den i England kalles english yew.

Hjemsted/Opphav Arten Taxus baccata er viltvoksende i Europa, Nord-Afrika, Lilleasia og Kaukasus, der den blir opptil 30 m høy.

5-10 m høye, eviggrønne, særbu nåletrær eller busker, fra søyletrær helt ned til lave eller krypende busker. Nøysom plante som tåler kystklima og mye skygge. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.

  • Taxus-baccata 'Repandens'

  • Taxus-baccata 'Repandens'

  • Taxus baccata 'Repandens'

  • Taxus baccata Europabarlind

  • Europabarlind (Taxus baccata)

Beskrivelse av arten Taxus baccata

5-10 m høye, eviggrønne, særbu nåletrær eller busker, fra søyletrær helt ned til lave eller krypende busker. Forgreinete stammer med skruestilte greiner, gulgrønne kvister, rødbrun bark, som skaller av på eldre planter og vinterknopper med avrundete dekkskjell. Kjerneveden er mørk. Barlind kan bli over 1000 år gamle.

Flate, helrandete, 2-4 cm lange, myke (ikke stikkende) nåler med en glinsende, mørkegrønn overflate og en underside med to bånd med spalteåpninger. Bladene sitter skruestilt, men et kort, vridd bladskaft gjør at bladstillingen kan oppfattes som toradet. Nålene danner en bred V-form på kvistene. Nålene faller av etter 6-8 år.

Hannblomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene på undersida av skuddene.  Også kongleanleggene sitter enkeltvis på undersida av skuddet, men som regel på andre planter (planten er særbu). Taxus har bærkongler, som er grønne før modning. Brune frø som er eggforma og noe kantet. Frøet er omsluttet av en rød, saftig, spiselig frøkappe, som er åpen i toppen. Hele planten med unntak av den røde frøkappen, inneholder det giftige alkaloidet taxol (taxin).

Taxus er nøysomme planter som vokser i mange slags jord, men de trives best i moldrik, godt drenert, svakt sur til kalkrik jord i sol eller skygge.

Arten tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Vekstkrav og klimasone

Taxus er nøysomme planter som vokser i mange slags jord, men de trives best i moldrik, godt drenert, svakt sur til kalkrik jord i sol eller skygge.

Arten tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5 ved kysten.

Bruksområder

Barlind egner seg til planting i grupper av eviggrønne planter, men den brukes også som frittstående planter og hekker. Planteavstand i gruppe: 1-1,5 m og til hekk: 0,5 m. Planten tåler bymiljø. I Norge er barlind viltvoksende i undervegetasjon fra Mjøsa, rundt kysten til Molde. Arten er plantet nord til Tromsø, men den trives ikkeså godt i typisk innlandsklima og i værharde kyststrøk.

Allergi- og giftfare

Taxus forårsaker ingen allergier. Men barnåler og frø er giftige (giften taxin), og kan ved inntak av større mengder (ca. 50-75 g), forårsake alvorlige forgiftninger hos mennesker og dyr. Selv fersk ved kan gi forgiftning (brukes ikke til grillpinner). Barlind er dødelig for hester i små mengder. Men alvorlige forgiftninger hos mennesker er meget sjeldne. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Taxus tåler sterk beskjæring. Jevnlig klipping kan gi en tettere og mer lubben plante.  Beskjæring bør gjøres før eller etter vekstsesongen.

Formering

Barlind formeres vegetativt med skuddstiklinger (grønnstiklinger).

Sorter

Søylebarlind ‘Fastigiata’ (Taxus baccata ‘Fastigiata‘)

5-10 m høyt, eviggrønt nåletre med smal eller bred søyleform. Korte, myke nåler med grønn underside. Frøene omsluttes av en saftig frøkappe. Planteavstand 2-6 m. Klipping kan gi helt regelmessig søyleform. Sorten tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Gul søylebarlind ‘Fastigiata Aurea’ (Taxus baccata ‘Fastigiata Aurea’)

3-5 m høyt, eviggrønt nåletre med smal eller bred søyleform. Myke, gulgrønne nåler. Planteavstand 2-6 m. Klipping kan gi helt regelmessig søyleform.  Sorten tilrås plantet til klimasone H3 i innlandet og H4 ved kysten.

Europabarlind ‘Melfard’ (Taxus baccata ‘Melfard’)

3-5 m høyt, eviggrønt nåletre med tett, slank søyleform. Lange, myke, blanke nåler med grønn underside. Planteavstand 2-6 m. Dansk utvalg. Sorten tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5 ved kysten.

Europabarlind ‘Overeynderi’ (Taxus baccata ‘Overeynderi’)

2-3 m høy, eviggrønn busk med en bred, omvendt kjegleform. Myke, mørkegrønne nåler med mattgrønn underside. Ingen frøsetting. Planteavstand 2-3 m. Nederlandsk utvalg fra 1800-tallet. Sorten tilrås plantet til klimasone H3 i innlandet og H4 ved kysten.

Taxus baccata ‘Repandans’

Europabarlind ‘Repandens’ (Taxus baccata ‘Repandens’)

0,3 – 0,8 m høy, eviggrønn busk med en lav, bred vekst. Lange, myke, mørkegrønne nåler med grønn underside. Markdekkende plante. Planteavstand 2-3 m. Hunnlig, amerikansk utvalg fra 1800-tallet. Sorten tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5 ved kysten.

Europabarlind ‘Schwartzgrün’

Europabarlind ‘Schwartzgrün’ (Taxus baccata ‘Schwartzgrün’)

1,5 – 2 m høy, opprett, eviggrønn busk med bred, søyleformet vekst. Myke, svært mørkegrønne nåler med matt underside. Hekk og gruppe. Planteavstand til hekk, 0,2-04 m og i gruppe  1-1,5 m. Tysk utvalg.  Sorten tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Taxus baccata ‘Summergold’

Europabarlind ‘Summergold’ (Taxus baccata ‘Summergold’)

0,5-1 m høy, eviggrønn busk med flat, utbredt vekst. Lange, myke, gulgrønne nåler og grønne nåler med gul rand. Markdekkende plante. Planteavstand 1,5-2,5 m. Nederlandsk utvalg fra 1800-tallet. Den får best gulfarge i sol. Sorten tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5 ved kysten.

 

Lignende planter

Våre nyeste artikler

Savner du en plante?

Kontakt oss