Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Søylebarlind ‘Fastigiata’

Taxus baccata ‘Fastigiata’

Synonyme navn er europabarlind ‘Fastigiata’ og vanlig barlind ‘Fastigiata’. Slektsnavnet Taxus er det gamle latinske navnet på planten. Navnet kan komme av det gresk taxon eller toxon, som betyr bue (veden brukes til buer), eller ordet toxin som betyr gift (planten er giftig). Artsnavnet baccata betyr bærlignende, noe som viser til frukta som er et bær. Det norske navnet barlind kan vise til basten som ligger innenfor barken hos barlind, som er seig og langfibret, og som brukes til fletting og veving på samme måte som lindebast. Sortsnavnet ‘Fastigiata’ betyr opprettvoksene (plantens søyleform). I Sverige heter planten idegran, mens den i England kalles english yew eller common yew.

Hjemsted/Opphav Arten Taxus baccata er viltvoksende i Europa, Nord-Afrika, Lilleasia og Kaukasus, der den blir opptil 30 m høy. Kultivaren ‘Fastigiata’ er plantet lenge i Norge, og kan bli høye trær.

Middels høyt, alltidgrønt nåletre med smal til bred søyleform, glinsende mørkegrønne, myke nåler i kamform og bærfrukter. Nøysom plante som tåler mye skygge. Klimasone: H4 i innlandet og H5 ved kysten.

  • Taxus baccata 'Fastigiata' (Søylebarlind 'Fastigiata')

Plantebeskrivelse

5-10 m høyt, alltidgrønt nåletre med smal til bred søyleform, av og til med flere stammer. Regelmessige, skruestilte greiner med avrundete vinterknopper og rødlig, avskallende bark. Kjerneveden er mørk. Treet kan bli over 1000 år. Særbu plante.

Grønne skudd, med glinsende, mørkegrønne, myke, 2 – 3 cm lange nåler med lang spiss, som peker ut til to sider (kamform), og som på undersida har 2 gule eller grågrønne bånd. Bærfrukter (1 cm) som ved basis er omgitt av ei rød, saftig frøkappe.

Vekstkrav og klimasone

Taxus er nøysomme planter som vokser i mange slags jord, men de trives best i moldrik, godt drenert, svakt sur til kalkrik jord. Planten tåler mye skygge.

Sorten tilrås plantet til klimasone H4 i innlandet og H5 ved kysten.

Bruksområder

Søylebarling plantes i fjellhager og i formale anlegg, eks. i gamle hager og i grupper av alltidgrønne. Planteavstand i gruppe: 2-6 m. Barlind er vindsterke planter som tåler noe salt, men lite direkte saltsprut. Tåler bymiljø. I Norge er europabarlind viltvoksende i undervegetasjon fra Mjøsa, rundt kysten til Molde. På Vestlandet når den store dimensjoner og høy alder (15 m høy; stammediameter over 5 m). Den er plantet nord til Tromsø, men den trives ikke i typisk innlandsklima og i værharde kyststrøk.

Allergi- og giftfare

Taxus forårsaker ingen allergier. Men barnåler og frø er giftige (giften taxin), og kan ved inntak av større mengder (ca. 50-75 g), forårsake alvorlige forgiftninger hos mennesker og dyr. Selv fersk ved kan gi forgiftning (brukes ikke til grillpinner). Barlind er dødelig for hester i små mengder. Kun det røde fruktkjøttet er ikke giftig. Men alvorlige forgiftninger hos mennesker er meget sjeldne. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Taxus tåler sterk beskjæring. I formale anlegg blir den formklippet. Jevnlig klipping kan gi en regelmessig søyleform. Klipte hekker må beskjæres årlig om den skal bli tett og formen god. Planten bør klippes som ung for å bli tett seinere.  Beskjæring kan gjøres før eller etter vekstsesongen.

Formering

Barlind formeres vegetativt med skuddstiklinger (grønnstiklinger).