Urtidstre

Litt historikk om urtidstreet

Urtidstreet er en etterlevning fra tidligere geologiske tider. Treet var kjent som en gammel fossil helt fram til 1940-tallet, blant annet fra Svalbard, da det ble funnet ca. 100 levende trær i en avsidesliggende dal i Kina. Frø fra treet ble samlet inn i 1947 og sendt rundt i verden til plantesamlinger, skoler og lignende.

Urtidstreet har særlig geologisk og naturhistorisk interesse, men urtidstreet har flere gode egenskaper som gjør at arten lett kan forsvare plassen i dagens grøntanlegg.

Beskrivelse av arten Metasequoia glyptostroboides

15-20 m høyt, løvfellende nåletre med en uregelmessig, kjegleforma krone, en gjennomgående stamme og motsatte småskudd og blad. Rødbrun bark som løsner i lange remser.

Lysegrønt, fjærlignende bladverk. Flate, lange nåler som sitter dels på langskudd (årsskudd) og dels på korte sideskudd, og som faller av om høsten. Høstfargen før bladfall er rødbrun.

Runde eller eggforma, 1-2 cm brede kongler som sitter på et 2-4 cm langt skaft. Men vi kan neppe regne med spiredyktige frø i vårt klima.

Vekstkrav og klimasone  

Urtidstreet trives best på en lys og lun vokseplass og tåler å vokse i både svært fuktig og i nokså tørr jord. De trives i mold- eller leirholdig jord og skal tåle pH-verdier ned mot 3,5.

Urtidstreet tilrås plantet til klimasone: H3 (trolig H4 på lun plass).

Bruksområder

Urtidstreet finnes mest i plantesamlinger, skoleanlegg og i hager, og plantes mest som et frittstående tre. Men treet kan også om ønskelig formklippes eller brukes til hekk.

Allergi- og giftfare

Rapporter om helseproblemer ved dyrking av Metasequoia er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Urtidstreet tåler beskjæring svært godt.

Formering

Urtidstreet kan formeres med frø, skudd- og kviststiklinger.