‘Aspirin’, klaserose

Rosa ‘Aspirin’

Rosens kulturnavn er ‘TANiripsa’. Slektsnavnet Rosa er et gammelt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Kultivarnavnet ‘Aspirin’ har rosen fått fra sin tyske foredler.

Familie Rosefamilien (Rosaceae)

Hjemsted/Opphav Klaserosen ‘Aspirin’ er en hybrid (krysning), som ble foredlet fram av det tyske firmaet Mathias Tantau i 1985. Den ble valgt ut av legemiddelfirmaet Bayer for å feire 100-årsdagen for legemidlet aspirin, og deretter markedsført av Tantau.

60-80 cm, remonterende klaserose med bred, buskaktig vekst, mørkegrønne blad og store, tettfylte, renhvite blomster. Svært blomsterrik. Klimasone: H4.

'Aspirin', klaserose
'Aspirin', klaserose
'Aspirin', klaserose
'Aspirin', klaserose

Plantebeskrivelse

60-80 cm høy klaserose med bred, buskaktig vekst og mørkegrønne, blanke blad. Store, tettfylte, renhvite blomster med en svært svak, søtlig duft. Knoppene er lyst rosa. Blomstene sitter i blomsterrike klaser på 3-15, slik at busken ser ut til å være dekket av blomster. De mister alltid kronbladene før de blir brune, slik at busken alltid ser frisk ut. Kort sagt en svært riktblomstrende busk.

Vekstkrav og klimasone

Klaseroser trives best i minst 50 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik, vindskjermet plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»). Andre gjødselslag kan også brukes. Kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker) hos noen rosetyper.

Rosa ‘Aspirin’ kan plantes til klimasone: H4.

Bruksområde

‘Aspirin’ kan med fordel plantes flere sammen i en gruppe, med en planteavstand på 40-50 cm. Planting i gruppe gir ofte en bedre fargeeffekt. Men sorten kan også plantes som en frittstående rose. Den er sunn og frisk.

Allergifare

Det er ingen allergifare med ‘Aspirin’.

Beskjæring

Klaseroser må beskjæres årlig om våren, ned til 15-20 cm. Først fjernes alle døde greiner. Delvis døde greiner skjæres deretter ned til frisk ved. Svært tynne skudd fjernes helt. Skudd med grovere torner som kommer fra under podestedet, såkalte villskudd, må fjernes helt. Helst bør de rives av, da vil de ikke vokse opp på nytt. Utover sommeren når visne blomster kommer til syne, bør disse helst klippes bort. Dette vil gi en bedre og lengre blomstring (remontering).

Formering

Klaseroser formeres med poding, mest okulasjon (knoppoding).

Sykdommer

Sorten er vanligvis sterk mot soppsykdommer, men av og til kan den angripes av rustsopp.