‘Augusta Luise’, stilkrose
Rosa 'Augusta Luise'Slektsnavnet Rosa er et gammelt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Kultivarnavnet ‘Augusta Luise’ har rosen fått av sin tyske foredler, nærmere bestemt etter Augusta Luise Stolberg-Stolberg, som var en tysk grevinne, som blant annet var en nær venn av forfatteren Johann Wolfgang von Goethe.
60-80 cm høy stilkrose med en opprett godt forgreina vekst, friskt grønne, blanke blad og store, fylte, aprikosfargede blomster med en sterk duft. Klimasone: H5.
Stilkrose 'Augusta Luise' (Rosa 'augusta Luise')
Plantebeskrivelse
60-80 cm høy stilkrose med en opprett, vekst, med en god forgreining og kraftige stengler. Friske grønne, glinsende blad. Store, fylte aprikosfargede blomster med anstrøk av rødt og gult, som sitter i små klaser på de kraftige stenglene. Blomstene har en sterk duft, som noen mener er duften av bringebær. Sorten remonterer godt, og blomstringen varer fra juli til frosten.
Vekstkrav og klimasone
Stilkroser trives best i minst 50 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik, vindskjermet plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord. Stilkroser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»). Andre gjødselslag kan også brukes.
Rosa ‘Augusta Luise’ kan plantes til klimasone H5. Den kan klare seg i lavlandet og langs kysten nord til Vesterålen.
Bruksområde
Stilkroser kan med fordel plantes flere sammen i en gruppe, med en planteavstand på 40-50 cm. Planting i gruppe gir ofte en bedre fargeeffekt. ‘Augusta Luise’ egner seg godt i bed og er mye plantet i private hager. Den er også vakker som en solitærplante, og den er en god snittblomst. Sorten er værbestandig, og den tåler en god del vind og regn uten at blomstene blir ødelagt.
Allergifare
Det er ingen allergifare med ‘Augusta Luise’.
Beskjæring
Stilkroser må beskjæres årlig om våren, ned til 15-20 cm. Først fjernes alle døde greiner. Delvis døde greiner skjæres deretter ned til frisk ved. Svært tynne skudd fjernes helt. Skudd med grovere torner som kommer fra under podestedet, såkalte villskudd, må fjernes helt. Helst bør de rives av, da vil de ikke vokse opp på nytt. Utover sommeren når visne blomster kommer til syne, bør disse helst klippes bort. Dette vil gi en bedre og lengre blomstring (remontering).
Formering
Stilkroser formeres med poding, mest okulasjon (knoppoding).
