Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

‘Louise Odier’, bourbonrose

Rosa ‘Louise Odier’

Et synonymt navn er Rosa ‘Mme de Stella’. Blir kalt «Sigrid Undset-rosen» i Norge. Slektsnavnet Rosa er et latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Sorten er foredlet fram og gitt navn i Frankrike.

Hjemsted/Opphav Rosa ‘Louise Odier’ ble foredlet fram av franskmannen Jaques Julien Margottin (1817-92), og er kjent siden 1851. Planten stammer fra en frøplante fra sorten ‘Emile Courtier’.

120-150 cm høy, gjenblomstrende buskrose med opprett, noe åpen vekst og rosa, tettfylte, store blomster med sterk, søtlig duft. Klimasone: H5-6.

  • Rosa 'Louise Odier'

Plantebeskrivelse

120-150 cm høy, remonterende buskrose med opprett, noe åpen vekst. Tykke, gulgrønne, tornete greiner. Bladrik plante med ulikefinnete, middels grønne blad. Rosa, store, tettfylte blomster med sterk, fyldig søtlig duft. Blomstene kommer enkeltvis eller i tette klaser på inntil 5. Sorten remonterer godt.

Vekstkrav og klimasone

Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»), er bra. Andre gjødselslag kan også brukes.

Rosa ‘Louise Odier’ kan plantes til klimasone H5-6.

Bruksområde

Buskroser er roser med så kraftig vekst at de danner busker, som ikke trenger støtte eller oppbinding for å holde seg oppe. De remonterende buskrosene er sorter som etter en hovedblomstring, blomstrer på nytt utover sommeren og høsten. Rosa ‘Louise Odier’ egner seg godt i grupper med andre roser. Sorten hører med til gruppen historiske roser i Norge, som alle er roser som er kjent fra før 1867.

Allergifare

Det er ingen allergifare med Rosa ‘Louise Odier’.

Beskjæring

Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.

Remonterende buskroser har ofte noen greiner som vil fryse tilbake om vinteren.

Den årlige vårbeskjæringen består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm. Avblomstrede skudd bør skjæres tilbake til halvparten like etter blomstring. Dersom visne blomster fjernes etter hvert, vil det gi en rikere blomstring og bedre remontering (gjenblomstring).

Formering

Sorten formeres med poding (okulasjon).

Sykdommer

Sorten er utsatt for stråleflekk og mjøldogg.