‘Louise Odier’, bourbonrose
Rosa bourboniana ‘Louise Odier’Et synonymt navn er Rosa ‘Mme de Stella’. Blir kalt «Sigrid Undset-rosen» i Norge. Slektsnavnet Rosa er et latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Sorten tilhører Bourbon-rosene. Bourbonrosene kommer opprinnelig fra øya Bourbon (Reunion), ca 1817. Det antas at sortene er en krysning mellom en kinesisk rose og en remonterende damaskenerrose. Sortsnavnet stammer fra den franske foredleren. Sorten hører til gruppen historiske roser.
120-150 cm høy, gjenblomstrende buskrose med opprett, noe åpen vekst og rosa, tettfylte, store blomster med sterk, søtlig duft. Hører til gruppen historiske roser i Norge. Klimasone: H5-6.
Rosa 'Louise Odier'
Plantebeskrivelse
120-150 cm høy, remonterende buskrose med opprett, noe åpen vekst. Tykke, gulgrønne, tornete greiner. Bladrik plante med ulikefinnete, middels grønne blad.
Rosa, store (7 cm brede), tettfylte blomster med sterk, fyldig søtlig duft. Blomstene kommer enkeltvis eller i tette klaser på inntil 5. Sorten remonterer godt.
Vekstkrav og klimasone
Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»), er bra. Andre gjødselslag kan også brukes.
Rosa ‘Louise Odier’ tilrås plantet til klimasone H5-6.
Bruksområde
Buskroser er roser med så kraftig vekst at de danner busker, som ikke trenger støtte eller oppbinding for å holde seg oppe. De remonterende buskrosene er sorter som etter en hovedblomstring, blomstrer på nytt utover sommeren og høsten. Rosa ‘Louise Odier’ egner seg godt i grupper med andre roser. Sorten hører med til gruppen historiske roser i Norge, som alle er roser som er kjent fra før 1867.
Allergifare
Det er ingen allergifare med Rosa ‘Louise Odier’.
Beskjæring
Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.
Remonterende buskroser har ofte noen greiner som vil fryse tilbake om vinteren.
Den årlige vårbeskjæringen består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm. Avblomstrede skudd bør skjæres tilbake til halvparten like etter blomstring. Dersom visne blomster fjernes etter hvert, vil det gi en rikere blomstring og bedre remontering (gjenblomstring).
Formering
Sorten formeres med poding (okulasjon).
Sykdommer
Sorten er utsatt for stråleflekk og mjøldogg.
