‘Compte de Chambord’, portlandrose
Rosa portlandica ‘‘Compte de Chambord’Et synonymt navn er ‘Mme Boll’. Slektsnavnet Rosa er et latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Compte de Chambord’ (1820-83) var kongsemne i Frankrike, kjent som Henrik 5. Sorten ‘Compte de Chambord’ tilhører gruppen portlandroser (Portland-gruppen) i roseslekta. Dessuten hører den med til gruppen historiske roser.
100-150 cm høy, gjenblomstrende buskrose med stiv, opprett vekst, tornete, bladrike greiner, matte grønne, ulikefinnete blad og rosa, store, koppformete, fylte blomster med en sterk, søtlig duft. Klimasone: H5-6.
Rosa portlandica 'Comte de Chambord' (Portlandrose 'Comte de Chambord') Foto: futureforests.ie
Plantebeskrivelse
100-150 cm høy, remonterende buskrose med en stiv, tett, opprett vekst, tornete, bladrike greiner og matte, grønne ulikefinnete blad.
Rosa, store (8 cm brede), fylte, koppformete blomster med sterk, søtlig duft. Blomstene i klaser med 3-5 blomster. Sorten remonterer godt, fra juni-september.
Vekstkrav og klimasone
Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»), er bra. Andre gjødselslag kan også brukes.
Rosa portlandica ‘Compte de Chambord’ tilrås plantet til klimasone H5-6.
Bruksområder
Buskroser er roser med så kraftig vekst at de danner busker, som ikke trenger støtte eller oppbinding for å holde seg oppe. De remonterende buskrosene er sorter som etter en hovedblomstring, blomstrer på nytt utover sommeren og høsten. Sorten Compte de Chambord’ er en vakker solitærrose, er en god hekkeplante og som ofte plantes i bed og grupper. God snittblomst. Men blomstene tåler lite regn.
Allergifare
Det er ingen allergifare med oser. Men blomstens sterke duft kan lage ubehag for personer med duftoverfølsomhet.
Beskjæring
Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.
Remonterende buskroser har ofte noen greiner som vil fryse tilbake om vinteren. Den årlige vårbeskjæringen består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm. Avblomstrede skudd bør skjæres tilbake til halvparten like etter blomstring. Dersom visne blomster fjernes etter hvert, vil det gi en rikere blomstring og bedre remontering (gjenblomstring).
Formering
Sorten formeres mest med poding (okulasjon).
Sykdommer
Sorten er utsatt for stråleflekk og mjøldogg.
