‘Cornelia’, moskusrose
Rosa moschata ‘Cornelia’Slektsnavnet Rosa er et latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Sorten tilhører moskusrosegruppen (Moscata-gruppen) i roseslekta. Moskusrosene er hybrider (krysninger) som har sitt opphav mest fra arter i Kina og India. Alle moskusroser er remonterende, vakre, blomsterrike, velduftende roser med lang blomstringstid og som er sunne og friske og som krever lite stell og vedlikehold.
120-150 cm høy, gjenblomstrende buskrose med opprett, åpen vekst, glatte, nesten tornefrie greiner, mørkegrønne ulikefinnete blad og gulrosa, små til middels store, fylte blomster med sterk, moskusaktig, søtlig duft. Svært blomsterik. Klimasone: H3-4.
Plantebeskrivelse
120-150 cm høy, remonterende buskrose med opprett, åpen vekst, glatte, nesten tornefrie greiner og mørkegrønne, ulikefinnete blad.
Gulrosa, små (5 cm brede), halvfylte blomster med en sterk, moskusaktig, søtlig duft. Blomstene sitter i store klaser med minst 25 blomster. Sorten remonterer godt.
Vekstkrav og klimasone
Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»), er bra. Andre gjødselslag kan også brukes. Sorten tåler noe skygge.
Rosa moschata ‘Cornelia’ tilrås plantet til klimasone H3-4.
Bruksområder
Buskroser er roser med så kraftig vekst at de danner busker, som ikke trenger støtte eller oppbinding for å holde seg oppe. De remonterende buskrosene er sorter som etter en hovedblomstring, blomstrer på nytt utover sommeren og høsten. Rosa moschata ‘Cornelia’ er en vakker solitærrose, som plantes en del som hekk, og som egner seg godt i grupper og bed. Dersom sorten brukes som klatrerose må den festes til et espalier el.l. God snittblomst.
Allergifare
Det er ingen allergifare med roser. Men blomstenes intense duft kan lage vansker for personer som sliter med duftoverfølsomhet.
Beskjæring
Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.
Remonterende buskroser har ofte noen greiner som vil fryse tilbake om vinteren. Den årlige vårbeskjæringen består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm. Avblomstrede skudd bør skjæres tilbake til halvparten like etter blomstring. Dersom visne blomster fjernes etter hvert, vil det gi en rikere blomstring og bedre remontering (gjenblomstring).
Formering
Sorten formeres mest med stiklinger.
Sykdommer
Sorten er sunn og frisk, men er noe utsatt for mjøldogg.