‘Coupe d’Hebe’, bourbonrose
Rosa bourboniana ‘Coupe d’Hebe’Slektsnavnet Rosa er et elt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Bourbonrosene kommer opprinnelig fra øya Bourbon (Reunion), ca 1817. Det antas at sortene er en krysning mellom en kinesisk rose og en remonterende damaskenerrose. Sortsnavnet stammer fra den franske foredleren. Sorten hører til gruppen historiske roser. Sortsnavnet og opphavet til sorten er ukjent. Sorten hører med til gruppen historiske roser, som er roser som er introdusert og markedsført før 1867.
150-200 cm høy, engangsblomstrende buskrose med opprett. buskete vekst, greiner med torner, grønne, blanke, ulikefinnete blad og rosa, store, tettfylte blomster med en sterk, søtlig duft. Nøysom, historisk rose. Klimasone: H5-6.
Rosa bourboniana 'Coupe d'Hebe' (Bourbonrose 'Coupe d'Hebe') Foto: eu.davidaustinroses.com
Plantebeskrivelse
150-200 cm høy, engangsblomstrende buskrose med opprett, buskete vekst, greiner med torner og grønne, blanke, ulikefinnete blad som består av 5-9, grønne, elliptiske, sagtannete småblad. På grunn av vekstmåten er sorten en god klatrerose.
Rosa, store (8 cm brede), tettfylte blomster med en sterk, søtlig duft. De langstilkete blomstene sitter i klaser med 3-5 blomster. Blomsterrik busk som blomstrer på forsommeren. Etter blomstring dannes store, røde nyper.
Vekstkrav og klimasone
Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»), er bra. Andre gjødselslag kan også brukes. Kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker) hos noen rosetyper. Den tåler en del skygge på vokseplassen, men liker ikke fuktig jord. Blomstene tåler lite regn dårlig.
Rosa borurboniana ‘Coupe d’Hebe’ tilrås plantet til klimasone H5-6.
Bruksområder
Buskroser er roser med så kraftig vekst at de danner busker, som ikke trenger støtte eller oppbinding for å holde seg oppe. Engangsblomstrende buskroser har en hovedblomstring i løpet av sommeren. De plantes både som frittstående busker eller i gruppe med andre planter. Sorten brukes også som en klatrerose, som festes til en vegg el.l.. Blomsten er en god snttblomst.
Allergifare
Det er ingen allergifare med roser.
Beskjæring
Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.
Engangsblomstrende buskroser som blomstrer på 2-årig ved (fjorårsskudd), krever ingen tilbakeskjæring av siste årsskudd. Bare en uttynning av buskene ved at noen gamle greiner fjernes om våren. Det gjelder stadig å få fram nye greiner, så det ikke blir tette kjerr med nakne partier nederst. Men merk at sorten danner blomster både på 2-årige og eldre greiner. Derfor bør buskene ikke beskjæres hardt, men bare tynningskjæres forsiktig.
Formering
Engangsblomstrende buskroser kan formeres med stiklinger og ved poding.
Sykdommer
Sorten er sunn og frisk, men er noe utsatt for mjøldogg, som er en soppsykdom.
