‘La Paloma’, klaserose

Rosa ‘La Paloma’

Rosens kulturnavn er ‘TANamola’. Synonyme navn er Rosa ‘The Dove’ og Rosa ‘La Paloma’ 85. Slektsnavnet Rosa er et gammelt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Kultivarnavnet ‘La Paloma’ har rosen fått fra sin tyske foredler.

Familie Rosefamilien (Rosaceae)

Hjemsted/Opphav Klaserosen ‘La Paloma’ er en hybrid (krysning), som ble foredlet fram av det tyske firmaet Tantau Rosen i 1985.

50-60 cm høy, buskaktig, tettgreinet klaserose med mørke grønne blad og store, tettfylte, renhvite blomster uten duft. Blomsterrik plante med bra gjenblomstring. Klimasone: H4.

Rosa 'La Paloma'

Plantebeskrivelse

50-60 cm høy klaserose med lav kompakt, buskaktig vekst. Mørke, blanke, noe læraktige blad. Store, tettfylte, renhvite blomster uten duft. Knoppene, som er elegante som en stilkrose, har et grønnlig skjær. Blomstene kommer først bare enkeltvis eller i små klaser, og de er først kremaktig hvite, med sitronfarget hjerte, men blir senere rent hvite. Blomsterrik rose med bra remontering (gjenblomstring).

Vekstkrav og klimasone

Klaseroser trives best i minst 50 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik, vindskjermet plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»). Andre gjødselslag kan også brukes. Kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker) hos noen rosetyper.

Rosa ‘La Paloma’ kan plantes til klimasone H4

Bruksområde

‘La Paloma’ kan med fordel plantes flere sammen i en gruppe, med en planteavstand på 40-50 cm. Planting i gruppe gir ofte en bedre fargeeffekt. Sorten er en populær hvit klaserose, som sammenlignes med den riktblomstrende rent, hvite sorten ‘Schneewittchen’. Den er svært sunn og frisk og den klarer seg godt i regn.

Allergifare

Det er ingen allergifare med ‘La Paloma’.

Beskjæring

Klaseroser må beskjæres årlig om våren, ned til 15-20 cm. Først fjernes alle døde greiner. Delvis døde greiner skjæres deretter ned til frisk ved. Svært tynne skudd fjernes helt. Skudd med grovere torner som kommer fra under podestedet, såkalte villskudd, må fjernes helt. Helst bør de rives av, da vil de ikke vokse opp på nytt. Utover sommeren når visne blomster kommer til syne, bør disse helst klippes bort. Dette vil gi en bedre og lengre blomstring (remontering).

Formering

Klaseroser formeres med poding, mest okulasjon (knoppoding).

Sykdommer

Sorten er sterk mot soppsykdommer