‘Martin Frobisher’, kanadisk buskrose

Kort beskrivelse av kanadiske roser

De kanadiske rosesortene er alle sammensatte hybrider (krysninger), og foredlingsarbeidet ble utført av kanadiske forskere. Mye av foredelingen tok utgangspunkt i de såkalte Kordesii-hybridene som var utviklet av det tyske firmaet Kordes & Søhne på 1950- og 1960-tallet. Rosa kordesii var en ny tetraploid rose som kunne krysses med moderne roser. Kanadieren dr. Felicitas Svejda, i Ottawa og Quebec, krysset kanadiske roser med Kordesii-hybrider i 1970- og 1980-åra, og fikk fram nye hybrider som dannet grunnlaget for «Canadian Explorer series» for roser, nærmere bestemt Explorer-serien og Parkland-serien.

Tanken bak prosjektet var å få fram nye rosesorter med god vinterherdighet, rik gjenblomstring, god sykdomsresistens og stiklingsformering av sorter som kan vokse på egen rot. Alle er robuste, lettstelte roser. De fleste sorter har en svak duft.

Explorer-serien er alle hybrider (krysninger) hvor en foreldreart er Rosa rugosa (rynkerose) eller Rosa kordesii (Kordesi-rose). Men flere andre arter og sorter er med i foredlingen i serien.

Parkland-serien er utviklet mest fra en innfødt art prærierose (Rosa arkansana), på grunn av god herdighet. Men også andre rosearter og sorter en med i foredlingen.

Plantebeskrivelse av Rosa rugosa ‘Martin Frobisher’

150-200 cm høy, remonterende buskrose med en utbredt, buskete vekst, greiner som er rødlig brune og med en øvre del som er mangler torner og halvblanke, grågrønne, rynkete blad. Planten kan danne få rotskudd.

Rosa, middels store (6 cm brede), tettfylte blomster med en god duft. Blomstene sitter i klaser med 3-5 blomster på, lange tynne stilker. Blomsterrik med god gjenblomstring utover sesongen.

Vekstkrav og klimasone

Buskroser trives best i 50-60 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»). Andre gjødselslag kan også brukes. Sorten vokser godt på middels god jord.

Rosa ‘Martin Frobisher’ tilrås plantet til klimasone H6-7.

Bruksområder

Rosa ‘Martin Frobisher’ er en vakker solitærplante, som plantes som hekk, i bed og grupper. Blomstene tåler godt regn.

Allergifare

Det er ingen allergifare med roser. Men blomstens duft kan plage personer med duftoverfølsomhet.

Beskjæring

Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.

Remonterende buskroser har ofte noen greiner som vil fryse tilbake om vinteren.

Den årlige vårbeskjæringen består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm, om våren. Avblomstrede skudd bør skjæres tilbake til halvparten like etter blomstring. Dersom visne blomster fjernes etter hvert, vil det gi en rikere blomstring og bedre remontering (gjenblomstring).

Formering

Rosa ‘Martin Frobisher’ formeres mest med stiklinger.

Sykdommer

Sorten er resistent mot mjøldogg, men kan få stråleflekk.