‘Mary Rose’, engelsk buskrose

Kort omtale av Austinroser («Engelske Roser»)

Austinroser (Engelske roser) er mest gjenblomstrende busk- og klatreroser som har sitt opphav i historiske roser, men stadig nye sorter kommer til. De har oftest store og tettfylte blomster med en god og sterk duft, og mange har blomster med gule og oransje nyanser. Sortene har god herdighet, de fleste greier klimasone H5. Rosene er populære over hele verden.

Plantebeskrivelse av Rosa ‘Mary Rose’

120-150 cm høy, remonterende buskrose med opprett, buskete vekst, tornete greiner og mørkegrønne, ulikefinnete blad.

Middels store (7 cm brede), fylte, rosa blomster med svak søtlig duft. Blomstene sitter i klaser med 3-7 blomster. Sorten remonterer svært bra, med blomstring hele sommeren.

Vekstkrav og klimasone

Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Sorten vokser godt både i tørr og fuktig jord, og trives på både kalkholdig og litt sur jord.

Rosa ‘Mary Rose’ tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Rosa ‘Mary Rose’ en fin solitærrose, som benyttes som hekk og som egner seg godt til planting i grupper og krukker. Blomsten tåler regn.

 Allergifare

Det er ingen allergifare med roser med tanke på pollen.

Beskjæring

Ved planting er det vanlig å skjære buskroser tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.

Den årlige vårbeskjæringen av buskroser består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm, om våren.

 Formering

Rosa ‘Mary Rose’ formeres med poding.

Sjukdommer

Sorten er noe utsatt for soppsykdommer.