‘Montana’, klaserose

Rosa ‘Montana’®

Et synonymt navn er ‘Royal Occasion’. Sortsnavnet er varemerkebeskyttet. Slektsnavnet Rosa er et gammelt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Kultivarnavnet Montana har rosen fått fra sin tyske foredler.

Familie Rosefamilien (Rosaceae)

Hjemsted/Opphav Klaserosen ‘Montana’ er en tysk hybrid (krysning), som ble foredlet fram av det tyske firmaet Tantau Rosen i 1974. Foreldrene til sorten er ‘Walzertraum’ og ‘Europeana. Rosen er oppkalt etter den tyske motedesigneren Claude Montana. I Tyskland er den fremdeles mye brukt i offentlige parker.

60-80 cm høy, opprett klaserose med kompakt vekst og oransjerøde, halvfylte, middels store blomster med svak duft. Blomstene tåler regn uten å bli stygge. Klimasone: H5.

'Montana', klaserose (Rosa 'Montana')

Plantebeskrivelse

60-80 cm høy klaserose med opprett, kompakt vekst. Sorten er livskraftig og sunn. Planten har store, tykke, middels mørke blader og bronseaktig ny vekst. Oransjerøde, halvfylte, skålformete, middels store blomster med svak, søtlig duft i klaser med 5-25 blomster. Bra gjenblomstring (remontering) utover vekstsesongen.

Vekstkrav og klimasone

Klaseroser trives best i minst 50 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik, vindskjermet plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»). Andre gjødselslag kan også brukes. Kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker) hos noen rosetyper.

Rosa ‘Montana’ kan plantes til klimasone H5.

Bruksområder

Klaseroser kan med fordel plantes flere sammen i en gruppe, med en planteavstand på 40-50 cm. ‘Montana’ er en god rose for større grupper. Planting i gruppe gir ofte en bedre fargeeffekt. Den klarer seg godt i regn, og vokser godt i dårlig jord.

Allergifare

Det er ingen allergifare med klaserosen ‘Montana’.

Beskjæring

Klaseroser må beskjæres årlig om våren, ned til 15-20 cm.. Først fjernes alle døde greiner. Delvis døde greiner skjæres deretter tilbake til frisk ved. Svært tynne skudd fjernes helt. Skudd med grovere torner som kommer fra under podestedet, såkalte villskudd, må fjernes helt. Helst bør de rives av, da vil de ikke vokse ut på nytt. Utover sommeren når visne blomster kommer til syne, bør disse helst klippes bort. Dette vil gi en bedre og lengre blomstring (remontering).

Formering

Klaseroser formeres oftest med poding, mest okulasjon (knoppoding).

Sykdommer og skadedyr

Den er noe utsatt for sopp.