Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

‘Pussta’, klaserose

Rosa ‘Pussta’

Et synonymt navn er *New Daily Mail’. Slektsnavnet Rosa er et gammelt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Sortsnavnet kommer fra den tyske foredleren.

Hjemsted/Opphav Rosa ‘Pussta’ er en hybrid (krysning), som ble foredlet fram av det tyske firmaet Tantau Rosen, Uetersen i Tyskland, i 1972.

80-90 cm høy klaserose med en stivt opprett vekst, bronsefargete blad som etter hvert blir glinsende mørkegrønne og mørkerøde, halvfylte, skålformete blomster uten duft. Klimasone: H4.

  • Rosa 'Pussta' (Klaserose 'Pussta') Foto: baumschule-horstmann.de

Plantebeskrivelse

80-90 cm høy klaserose med en kraftig, stivt opprett veksst. Bronsebrune blad som etter hvert blir mørkegrønne og blanke.

Spisse knopper og mørkerøde, store, halvfylte, skålformete blomster uten duft, som sitter i små klaser. God remontering.

 Vekstkrav og klimasone

Klaseroser trives best i minst 50 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik, vindskjermet plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»). Andre gjødselslag kan også brukes. Kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker) hos noen rosetyper.

Rosa ‘Pussta’ tilrås plantet til klimasone H4.

Bruksområder

Klaseroser kan med fordel plantes flere sammen i en gruppe, med en planteavstand på 40-50 cm. Planting i gruppe gir ofte en bedre fargeeffekt. Blomstene tåler godt regn uten å ta skade.

Allergifare

Det er ingen allergifare med klaseroser.

Beskjæring

Klaseroser må beskjæres årlig om våren, ned til 15-20 cm. Først fjernes alle døde greiner. Delvis døde greiner skjæres deretter ned til frisk ved. Svært tynne skudd fjernes helt. Skudd med grovere torner som kommer fra under podestedet, såkalte villskudd, må fjernes helt. Helst bør de rives av, da vil de ikke vokse opp på nytt. Utover sommeren når visne blomster kommer til syne, bør disse helst klippes bort. Dette vil gi en bedre og lengre blomstring (remontering).

Formering

Klaseroser formeres med poding, mest okulasjon (knoppoding).

Sykdommer

Sorten er sunn og frisk, men er utsatt for soppsykdommer.